Døden har sendt tre sendebud, munker. Hvilke tre?

Sett nå at en mann handler dårlig i ord, tanker og gjerninger. Etter at han er død, kommer han til helvete, der han opplever pine og smerter. Helvetes voktere griper ham i begge armene og sleper ham fram for kong Yama, dødens fyrste, og sier:

«Her er en mann som ikke brydde seg om sin mor og sin far og som ikke hadde respekt for asketer og brahmaner. Ikke tok han hensyn til slektens eldste, heller. Hvilken straff skal han få, herre?»

Dødens fyrste forhører ham om det første sendebudet, og sier:

«Men så du ikke det første sendebudet som jeg sendte ut blant menneskene da, mann?»

«Nei, jeg så ham ikke, herre!»

«Har du da aldri sett en mann eller kvinne som var åtti, nitti eller hundre år gammel, som stavret seg skjelvende bortover med krum rygg, rynkete og uten tenner, svak og kraftløs, gråhåret eller skallete?»

«Jo, det har jeg sett, herre.»

«Men du er jo en voksen og forstandig mann. Tenkte du da aldri: Jeg kommer også til å bli gammel, det er ingen vei utenom, så la meg gjøre gode gjerninger, si gode ord og tenke gode tanker mens jeg kan?»

«Nei, jeg tenkte meg ikke om, herre!»

«Så du var for tankeløs til gode gjerninger, gode ord og gode tanker? Nåvel, du skal få som fortjent for tankeløsheten din. Disse dumhetene dine kan du ikke gi noen andre ansvaret for, verken mor eller far, bror eller søster, slekt eller venner, guder, prester eller filosofer har skylden. Ansvaret er ditt eget, og du høster som du har sådd!»

Så forhører dødens fyrste ham om det andre sendebudet, og sier:

«Men så du ikke det andre sendebudet som jeg sendte ut blant menneskene da, mann?»

«Nei, jeg så ham ikke, herre!»

«Har du da aldri sett en mann eller kvinne som var alvorlig syk og hadde store smerter, som lå i sin egen urin og avføring og som måtte ha hjelp for å komme opp og hjelp for å legge seg?»

«Jo, det har jeg sett, herre.»

«Men du er jo en voksen og forstandig mann. Tenkte du da aldri: Jeg kommer også til å bli syk, det er ingen vei utenom, så la meg gjøre gode gjerninger, si gode ord og tenke gode tanker mens jeg kan?»

«Nei, jeg tenkte meg ikke om, herre!»

«Så du var for tankeløs til gode gjerninger, gode ord og gode tanker? Nåvel, du skal få som fortjent for tankeløsheten din. Disse dumhetene dine kan du ikke gi noen andre ansvaret for, verken mor eller far, bror eller søster, slekt eller venner, guder, prester eller filosofer har skylden. Ansvaret er ditt eget, og du høster som du har sådd!»

Så forhører dødens fyrste ham om det tredje sendebudet, og sier:

«Men så du ikke det tredje sendebudet som jeg sendte ut blant menneskene da, mann?»

«Nei, jeg så ham ikke, herre!»

«Har du da aldri sett en mann eller kvinne som var død, som hadde vært død i flere dager og som var blitt et blåsvart lik med oppsvulmede lemmer som allerede var kommet langt i forråtnelse?»

«Jo, det har jeg sett, herre.»

«Men du er jo en voksen og forstandig mann. Tenkte du da aldri: Jeg kommer også til å dø, det er ingen vei utenom, så la meg gjøre gode gjerninger, si gode ord og tenke gode tanker mens jeg kan?»

«Nei, jeg tenkte meg ikke om, herre!»

«Så du var for tankeløs til gode gjerninger, gode ord og gode tanker? Nåvel, du skal få som fortjent for tankeløsheten din. Disse dumhetene dine kan du ikke gi noen andre ansvaret for, verken mor eller far, bror eller søster, slekt eller venner, guder, prester eller filosofer har skylden. Ansvaret er ditt eget, og du høster som du har sådd!»

Da dødens fyrste hadde forhørt mannen om disse tre budbringerne, ble han taus og overlot ham til helvetes voktere. De drev jernspidd gjennom hender, føtter og mage på ham så han led de frykteligste smerter. Men han døde ikke før han hadde sonet sine onde handlinger.

Deretter kuttet helvetes voktere ham opp med skarpe økser, så han led de frykteligste smerter, men han døde ikke. De hengte ham opp med hodet ned og skar ham opp med skarpe kniver, men han døde ikke. De spente ham for en vogn og lot ham slepe den fram og tilbake over glødende og brennende marker. De jaget ham opp og ned på et berg av glødende kull. De kastet ham med hodet ned i en glødende og brennende bronsekjele. Der ble han kokt i fosskokende vann som kastet ham opp og ned, fram og tilbake i kjelen. Han led de frykteligste smerter, men døde ikke før han hadde sonet sine onde handlinger. Da tok helvetes voktere og kastet ham ned i Stor-helvete. Og Stor-helvete, munker,

har fire hjørner og fire porter,
delt inn i like store deler,
omgitt av en jernmur,
dekt av et jerntak.
Golvet er av glødende jern,
og hundre mil i omkrets.

En gang for lenge siden tenkte kong Yama som så: ’De som gjør onde gjerninger her i verden, blir straffes slik og slik. Men nå kan det hende at også jeg en gang blir gjenfødt som menneske, og kanskje det samtidig står fram en buddha, en som har kommet fram til sannheten. Videre kan det hende at jeg får høre ham tale og følger hans lære. Men da kan jeg vite beskjed om straffen ut fra mine egne erfaringer, fordi jeg selv vet og selv har sett det, ikke fordi jeg har hørt noen fortelle om det.

’Budbringerne er sendt ut.
De som overser dem,
må sørge i lange tider,
når de fødes i vonde kår.
Men gode mennesker
som legger merke til
budbringerne her i verden,
dem går det bedre.
De ser faren ved involveringer
som fører til tilblivelse og død.
De slipper taket og blir fri
fra fødselens og dødens grep.
Lykkelige og omtenksomme
frigjort gjennom å ha sett sannheten
legger de alt hat og all frykt bak seg
og frir seg fra alt som gjør vondt.