De mellomlange tekstene

Aneñjasappayasutta

106. Veien til det som er gunstig og urokkelig

Slik har jeg hørt det:

En gang holdt Mesteren til blant kuruene, i en av byene deres som het Kammasadamma. Der henvendte Mesteren seg til munkene og sa:

«Munker!»

«Mester,» svarte de ham.

Mesteren talte slik:

«Sanselige nytelser er tomme, falske og uekte, munker. De består av illusjoner og er som en dåres tale. Både sanselige nytelser nå og i framtiden, både sanselige nytelsesbevissthet nå og i framtiden, begge disse er underlagt Mara, de tilhører Maras rike, Maras avling og Maras område. Det er der disse dårlige, usunne og farlige sinnstilstandene som har sammenheng med grådighet og ondskap, oppstår, og de utgjør farlige hindringer for treningen til den edles elever.

Når det gjelder dette, tenker den edles elev som så: ’Sanselige nytelser er tomme, falske og uekte, munker. De består av illusjoner og er som en dåres tale. Både sanselige nytelser nå og i framtiden, både sanselig nytelsesbevissthet nå og i framtiden, begge disse er underlagt Mara, de tilhører Maras rike, Maras avling og Maras område. Det er der disse dårlige, usunne og farlige sinnstilstandene som har sammenheng med grådighet og ondskap, oppstår, og de utgjør farlige hindringer for treningen til den edles elever. Nå vil jeg la mitt sinn være stort og omfattende slik at jeg overvinner verden og kan fatte en fast beslutning. Når jeg gjør dette, kommer det ikke til å oppstå slike dårlige, usunne og farlige tilstander som har sammenheng med grådighet og ondskap, i sinnet mitt. Og når jeg overvinner disse, bryter sinnet mitt sine begrensninger og blir grenseløst stort og velutviklet.’

Når han oppnår dette og praktiserer det mye, blir sinnet hans avklaret på det planet. Og med avklaret sinn oppnår han det urokkelige her og nå, eller er på vei mot visdom etter døden, når kroppen går i oppløsning. Det er fullt mulig at bevisstheten hans er på vei mot det urokkelige. Dette er den første av veiene til det som er gunstig og urokkelig, munker.

Videre tenker den edles elev som så: ’Både sanselige nytelser nå og i framtiden, både sanselig nytelsesbevissthet nå og i framtiden, alle former og de fire grunnegenskapene bidrar til involveringer.’

Når han oppnår dette og praktiserer det mye, blir sinnet hans avklaret på det planet. Og med avklaret sinn oppnår han det urokkelige her og nå, eller er på vei mot visdom etter døden, når kroppen går i oppløsning. Det er fullt mulig at bevisstheten hans er på vei mot det urokkelige. Dette er den andre av veiene til det som er gunstig og urokkelig, munker.

Videre tenker den edles elev som så: ’Både sanselige nytelser nå og i framtiden, både sanselig nytelsesbevissthet nå og i framtiden, alle former nå og i framtiden, all formbevissthet nå og i framtiden, alt dette er uten varighet. Det som er uten varighet gir ingen tilfredsstillelse, og det fortjener ingen anerkjennelse og er ikke noe å klamre seg til.’

Når han oppnår dette og praktiserer det mye, blir sinnet hans avklaret på det planet. Og med avklaret sinn oppnår han det urokkelige her og nå, eller er på vei mot visdom etter døden, når kroppen går i oppløsning. Det er fullt mulig at bevisstheten hans er på vei mot det urokkelige. Dette er den tredje av veiene til det som er gunstig og urokkelig, munker.

Videre tenker den edles elev som så: ’Både sanselige nytelser nå og i framtiden, både sanselig nytelsesbevissthet nå og i framtiden, alle former nå og i framtiden, all formbevissthet nå og i framtiden og likeså den urokkelige bevisstheten—der hvor all bevissthet opphører slik at det ikke blir noe tilbake, det er fredelig, det er herlig, det vil si intethetens plan.’

Når han oppnår dette og praktiserer det mye, blir sinnet hans avklaret på det planet. Og med avklaret sinn oppnår han intethetens plan her og nå, eller er på vei mot visdom etter døden, når kroppen går i oppløsning. Det er fullt mulig at bevisstheten hans er på vei mot intethetens plan. Dette er den første av veiene til intethetens gunstige plan, munker.

Videre går den edles elev ut i skogen, under et tre eller i enerom og tenker som så: ’Dette er tomt for et selv eller noe som tilhører et selv.’

Når han oppnår dette og praktiserer det mye, blir sinnet hans avklaret på det planet. Og med avklaret sinn oppnår han intethetens plan her og nå, eller er på vei mot visdom etter døden, når kroppen går i oppløsning. Det er fullt mulig at bevisstheten hans er på vei mot intethetens plan. Dette er den andre av veiene til intethetens gunstige plan, munker.

Videre tenker den edles elev som så: ’Jeg tilhører ikke noe eller noen noe sted, og det er intet, ingen og intet sted som tilhører meg.’

Når han oppnår dette og praktiserer det mye, blir sinnet hans avklaret på det planet. Og med avklaret sinn oppnår han intethetens plan her og nå, eller er på vei mot visdom etter døden, når kroppen går i oppløsning. Det er fullt mulig at bevisstheten hans er på vei mot intethetens plan. Dette er den tredje av veiene til intethetens gunstige plan, munker.

Videre tenker den edles elev som så: ’Både sanselige nytelser nå og i framtiden, både sanselig nytelsesbevissthet nå og i framtiden, alle former nå og i framtiden, all formbevissthet nå og i framtiden og likeså den urokkelige bevisstheten og bevisstheten om intethetens plan—der hvor all bevissthet opphører slik at det ikke blir noe tilbake, det er fredelig, det er herlig, det vil si det planet der det verken finnes bevissthet eller ikke-bevissthet.’

Når han oppnår dette og praktiserer det mye, blir sinnet hans avklaret på det planet. Og med avklaret sinn oppnår han det planet her og nå der det verken finnes bevissthet eller ikke-bevissthet, eller er på vei mot visdom etter døden, når kroppen går i oppløsning. Det er fullt mulig at bevisstheten hans er på vei mot det planet der det verken finnes bevissthet eller ikke-bevissthet. Dette er veien til det gunstige planet der det verken finnes bevissthet eller ikke-bevissthet, munker.»

Da Ananda hørte dette, sa han:

«Sett at en munk når fram til denne erkjennelsen: ’Dette finnes ikke, og det tilhører ikke meg. Det kommer ikke til å oppstå, så derfor kommer det ikke til å tilhøre meg. Det som eventuelt allerede er oppstått, frir jeg meg fra.’ Slik finner han ro i sinnet. Kommer han til å oppnå det endelige nibbana, Mester, eller kommer han ikke til å gjøre det?»

«Det kan hende at en munk oppnår det endelige nibbana, Ananda. Men det kan også hende at en munk ikke oppnår det endelige nibbana.»

«Hva er da grunnen til at den ene munken oppnår nibbana mens den andre ikke gjør det, Mester?»

«Sett at en munk når fram til denne erkjennelsen: ’Dette finnes ikke, og det tilhører ikke meg. Det kommer ikke til å oppstå, så derfor kommer det ikke til å tilhøre meg. Det som eventuelt allerede er oppstått, frir jeg meg fra.’ Slik finner han ro i sinnet. Han gleder seg over den sinnsroen han har funnet, han erklærer at han har funnet den og han binder seg til den. Siden han binder seg til den, erklærer at han har funnet den og binder seg til den, er bevisstheten hans involvert i den. Og siden han involverer seg, oppnår han ikke det endelige nibbana, Ananda.»

«Men når munken involverer seg, hvor er det han involverer seg, Mester?»

«Det er på det planet der det verken finnes bevissthet eller ikke-bevissthet, Ananda.»

«Men involverer han seg da ikke i den beste av involveringer, Mester?»

«Jo, den munken involverer seg i den beste av involveringer, nemlig det planet der det verken finnes bevissthet eller ikke-bevissthet, Ananda.

Men sett at en munk når fram til denne erkjennelsen: ’Dette finnes ikke, og det tilhører ikke meg. Det kommer ikke til å oppstå, så derfor kommer det ikke til å tilhøre meg. Det som eventuelt allerede er oppstått, frir jeg meg fra.’ Slik finner han ro i sinnet. Han gleder seg ikke over den sinnsroen han har funnet, han erklærer ikke at han har funnet den og han binder seg ikke til den. Siden han verken gleder seg over den, erklærer at han har funnet den eller binder seg til den, er bevisstheten hans ikke involvert i den. Og siden han ikke involverer seg, oppnår han det endelige nibbana, Ananda.»

«Det er virkelig bra, Mester! Du har forklart mange måter å krysse elven på. Men hva er edel frigjøring, Mester?»

«Det er når den edles elev tenker som så: ’Både sanselige nytelser nå og i framtiden, både sanselig nytelsesbevissthet nå og i framtiden, alle former nå og i framtiden, all formbevissthet nå og i framtiden og likeså den urokkelige bevisstheten og bevisstheten om intethetens plan samt bevisstheten om det planet der det verken finnes bevissthet eller ikke-bevissthet—alt dette er personlighet i den grad det finnes personlighet. Men det udødelige er når sinnet finner frihet uten involveringer.

Jeg har altså gitt undervisning i veien til det som er gunstig og urokkelig, jeg har gitt undervisning i veien til intethetens gunstige plan, jeg har gitt undervisning i veien til det gunstige planet der det verken er bevissthet eller ikke-bevissthet jeg har gitt undervisning i flere måter å krysse elven på og jeg har gitt undervisning i den edle frigjøring. Når har jeg gjort for dere det som en lærer kan gjøre for elevene sine når han har omtanke for dem og vil dem vel. Her er trær å sitte under, Ananda, og her er ledige hytter. Øv meditasjon, Ananda, og ikke la anledningen gå fra dere, slik at dere ikke skal angre det etterpå—dette er det råd jeg har å gi dere.»

Slik talte Mesteren, og Ananda gledet seg over Mesterens ord.