De mellomlange tekstene

Cula-Assapurasutta

40. Den lille samtalen i Assapura

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i landet Anga, bodde han i en by der som Assapura. Der talte Mesteren til munkene:

«Munker!»

«Ja, Mester,» svarte munkene

Mesteren sa:

«Folk kaller dere munker. Og hvis dere blir spurt hva dere er, så svarer dere at dere er munker. Og siden andre kaller dere munker, og dere selv sier dere er munker, bør dere trene dere slik: ’Vi vil praktisere slik det sømmer seg for munker, slik at vi fortjener den betegnelsen som både andre og vi selv bruker om oss, slik at de gavene vi mottar i form av kapper, mat, bolig og medisiner kan gi gode frukter og bli til stor nytte for giverne, og slik at vi ikke har blitt munker til ingen nytte, men kan høste gode frukter og gode resultater av det.’

Og hva slags praksis er det som ikke sømmer seg for munker? Hvis en munk er grådig og ikke har kvittet seg med grådigheten, hvis han har voldelige tendenser og ikke har kvittet seg med voldeligheten, hvis han er hissig og ikke har kvittet seg med hissigheten, hvis han er hevngjerrig og ikke har kvittet seg med hevngjerrigheten, hvis han føler forakt og ikke har kvittet seg med forakten, hvis han er spottende og ikke har kvittet seg med tendensene til å spotte, hvis han er gjerrig og ikke har kvittet seg med gjerrigheten, hvis han er svikefull og ikke har kvittet seg med svikefullheten, hvis han er bedragersk og ikke har kvittet seg med bedrageriet, hvis han er ondskapsfull og ikke har kvittet seg med ondskapen, og hvis han har feilaktige teorier og ikke har kvittet seg med de feilaktige teoriene—hvis han ikke har kvittet seg med disse dårlige egenskapene som munker ikke bør ha, som gjør en munk skitten og trekker ham nedover mot en dårlig framtidig tilværelse, da vil jeg hevde at han ikke praktiserer slik deg sømmer seg for munker. Hvis en slik person blir munk og hyller seg inn i den gule kappen, vil jeg sammenligne ham med et skarpslepent tveegget sverd i en skjede.

Jeg sier ikke man er munk eller asket bare fordi om man bærer den gule kappen, munker. Jeg sier ikke man er munk eller asket bare fordi om man går naken. Jeg sier ikke man er munk eller asket bare fordi om man lever i støv og skitt. Jeg sier ikke man er munk eller asket bare fordi om man tar seremonielle bad. Jeg sier ikke man er munk eller asket bare fordi om man sitter under et tre. Jeg sier ikke man er munk eller asket bare fordi om man holder til under åpen himmel. Jeg sier ikke man er munk eller asket bare fordi om man står rett opp og ned. Jeg sier ikke man er munk eller asket bare fordi om man spiser lite. Jeg sier ikke man er munk eller asket bare fordi om resiterer mantraer. Jeg sier ikke man er asket bare fordi om man går med ugreid hår.

Hvis en som er grådig, kan kvitte seg med grådigheten bare ved å bære en gul kappe, hvis en som har voldelige tendenser, kan kvitte seg med voldeligheten, hvis en som er hissig, kan kvitte seg med hissigheten, hvis en som er hevngjerrig, kan kvitte seg med hevngjerrigheten, hvis en som føler forakt, kan kvitte seg med forakten, hvis en som er spottende, kan kvitte seg med tendensene til å spotte, hvis en som er gjerrig, kan kvitte seg med gjerrigheten, hvis en som er svikefull, kan kvitte seg med svikefullheten, hvis en som er bedragersk, kan kvitte seg med bedrageriet, hvis en som er ondskapsfull, kan kvitte seg med ondskapen, og hvis en som har feilaktige teorier, kan kvitte seg med de feilaktige teoriene, og alt dette bare ved å bære en gul kappe—da ville slekt, venner og kolleger gi ham en slik kappe så snart han var født, og oppfordre ham til å bære den:

’Se her, kjære deg, ta på deg denne kappen! For når du har på deg denne kappen, slipper du å være grådig, voldelig, hissig, hevngjerrig, full av forakt, spottende, gjerrig, svikefull, bedragersk og ondskapsfull, og du slipper å ha feilaktige teorier.’

Men jeg ser at noen som bærer den gule kappen er grådige, voldelige, hissige, hevngjerrige, fulle av forakt, spottende, gjerrige, svikefulle, bedragerske og ondskapsfulle, og som har feilaktige teorier. Derfor sier jeg at man ikke blir munk eller asket bare fordi om man bærer den gule kappen.

Hvis en som er grådig, kan kvitte seg med grådigheten bare ved å gå naken, leve i støv og skitt, ta seremonielle bad, sitte under et tre, holde til under åpen himmel, stå rett opp og ned, spise lite, resitere mantraer eller gå med ugreid hår—hvis en som har voldelige tendenser, kan kvitte seg med voldeligheten, hvis en som er hissig, kan kvitte seg med hissigheten, hvis en som er hevngjerrig, kan kvitte seg med hevngjerrigheten, hvis en som føler forakt, kan kvitte seg med forakten, hvis en som er spottende, kan kvitte seg med tendensene til å spotte, hvis en som er gjerrig, kan kvitte seg med gjerrigheten, hvis en som er svikefull, kan kvitte seg med svikefullheten, hvis en som er bedragersk, kan kvitte seg med bedrageriet, hvis en som er ondskapsfull, kan kvitte seg med ondskapen, og hvis en som har feilaktige teorier, kan kvitte seg med de feilaktige teoriene, og alt dette bare ved å gå naken, leve i støv og skitt, ta seremonielle bad, sitte under et tre, holde til under åpen himmel, stå rett opp og ned, spise lite, resitere mantraer eller gå med ugreid hår—da ville slekt, venner og kolleger oppfordre ham til å følge slik praksis så snart han var født:

’Se her, kjære deg, gå naken, lev i støv og skitt, ta seremonielle bad, sitt under et tre, hold til under åpen himmel, stå rett opp og ned, spis lite, resiter mantraer eller gå med ugreid hår! For når du gjør det, slipper du å være grådig, voldelig, hissig, hevngjerrig, full av forakt, spottende, gjerrig, svikefull, bedragersk og ondskapsfull, og du slipper å ha feilaktige teorier.’

Men jeg ser at noen som går nakne, lever i støv og skitt, tar seremonielle bad, sitter under et tre, holder til under åpen himmel, står rett opp og ned, spiser lite, resiterer mantraer eller går med ugreid hår, er grådige, voldelige, hissige, hevngjerrige, fulle av forakt, spottende, gjerrige, svikefulle, bedragerske og ondskapsfulle, og som har feilaktige teorier. Derfor sier jeg at man ikke blir munk eller asket bare fordi om man følger slik praksis.

Hva slags praksis er det da som sømmer seg for en munk eller en asket?

Hvis en munk er grådig og deretter kvitter seg med grådigheten, hvis han har voldelige tendenser og deretter kvitter seg med voldeligheten, hvis han er hissig og deretter kvitter seg med hissigheten, hvis han er hevngjerrig og deretter kvitter seg med hevngjerrigheten, hvis han føler forakt og deretter kvitter seg med forakten, hvis han er spottende og deretter kvitter seg med tendensene til å spotte, hvis han er gjerrig og deretter kvitter seg med gjerrigheten, hvis han er svikefull og deretter kvitter seg med svikefullheten, hvis han er bedragersk og deretter kvitter seg med bedrageriet, hvis han er ondskapsfull og deretter kvitter seg med ondskapen, og hvis han har feilaktige teorier og deretter kvitter seg med de feilaktige teoriene—hvis han kvitter seg med disse dårlige egenskapene som munker ikke bør ha, som gjør en munk skitten og trekker ham nedover mot en dårlig framtidig tilværelse, da vil jeg hevde at han praktiserer slik det sømmer seg for munker. Han ser at han er renset for slike usunne sinnstilstander, og dette gjør ham glad. Denne gleden fryder han seg over, og han finner ro i kroppen og føler lykke, noe som igjen fører til at sinnet hans blir konsentrert.

Han fyller først den ene himmelretningen med vennlige tanker, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløst vennlige tanker om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje.

På samme måte fyller han den ene himmelretningen med medlidenhet … medglede … sinnslikevekt, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløse tanker fulle av sinnslikevekt om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje.

Det er som en lotusdam med klart, gjennomsiktig, rent og kjølig vann, med vakre strender omkring. Hvis det kommer en trett og utslitt man fra øst, en som er både varm og tørst, så kan han slukke tørsten sin og kjøle seg ned der i dammen. Og det samme kan den som kommer fra nord, vest eller sør gjøre.

På samme måte kan en mann fra en adelsfamilie forlate hjemmet og gå ut i hjemløshet. Hvis han kommer til den læren og den disiplinen som forkynnes av ham som har kommet fram til sannheten, og utvikler vennlige tanker, medlidenhet, medglede og sinnslikevekt, finner han ro i sitt indre. Det er det jeg kaller å praktisere slik det sømmer seg for munker. Og det samme kan den som kommer fra en brahmanfamilie, borgerfamilie eller arbeiderfamilie gjøre. Da praktiserer de slik det sømmer seg for munker.

Hvis noen fra en adelsfamilie, brahmanfamilie, borgerfamilie eller arbeiderfamilie forlater hjemmet og går ut i hjemløshet, utslettet sinnets forurensninger, frir seg fra forurensninger i sinnet slik at han selv forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå, da er han en munk, da er han en asket, nettopp fordi han har utslettet sinnets forurensninger.»

Slik talte Mesteren, og glade til sinns tok munkene imot Mesterens ord.