De mellomlange tekstene
Sekhasutta
53. Den videregående treningsveien
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var hos sakyaene, holdt han til i Nigrodhas park i Kapilavatthu. På den tiden hadde sakyaene nettopp bygd en ny møtesal som ennå ikke var blitt tatt i bruk av noen filosof, asket, brahman eller andre mennesker.
Sakyaene i Kapilavatthu gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg. Så sa de:
«Vi har bygd en ny møtesal som ingen har tatt i bruk ennå, Mester. Vil du være den første som tar den i bruk, Mester? For det vil være oss til langvarig glede og nytte om vi senere kan bruke en møtesal som du var den første til å bruke.»
Mesteren samtykket i taushet. Da sakyaene så at Mesteren takket ja til invitasjonen, reiste de seg og tok høflig avskjed med ham. De gikk til møtesalen og ryddet golvet, ordnet med sitteplasser og tente lamper. Så gikk de tilbake og fortalte Mesteren at alt var klart.
Mesteren tok kappe og bolle, og sammen med de andre munkene gikk han til møtesalen. Der vasket han føttene og gikk inn og satte seg ved midtstolpen med ansiktet vendt mot øst. Munkene vasket også føttene og gikk inn og satte seg ved vestveggen bak Mesteren, med ansiktene mot øst. Da sakyaene fra Kapilavatthu hadde vasket føttene sine, gikk de inn og satte seg ved østveggen, med ansiktet vendt vestover mot Mesteren. Så underviste Mesteren sakyaene og gledet, oppmuntret og inspirerte dem med ord om den sanne lære til langt på natt. Men til slutt vendte han seg mot Ananda og sa:
«Kan ikke du gi disse sakyaene en forklaring av den videregående treningsveien, Ananda. Jeg har vondt i ryggen, så jeg må strekke meg ut litt.»
«Det er greit, Mester,» svarte Ananda.
Mesteren brettet kappen i fire og la seg i løvestilling på høyre side, med det ene beinet oppå det andre, og hvilte i oppmerksomhet og klar forståelse med tanken rettet mot å stå opp igjen.
Ananda henvendte seg til sakyaen Mahanama og sa:
«Den edles elev har god moral, Mahanama. Han vokter sanseportene sine, spiser med måte, går inn for å være våken og innehar sju gode egenskaper. De fire meditasjonstilstandene som gir innsikt i sinnet og som lar ham leve lykkelig her og nå, er han i stand til å oppnå og gå inn i når han ønsker det, uten noen problemer.
Hvordan er da den gode moralen den edles elev innehar, Mahanama?
Den edles elev opptrer moralsk, han er beskyttet av atferdsreglene for munker, han overtrer ikke noen grenser, han ser farer i selv den minste feil, og han påtar seg treningsreglene og følger dem. På den måten har den edles elev god moral.
Hva vil det si at den edles elev vokter sanseportene sine, Mahanama?
Når han ser en synlig form med øyet sitt, griper han ikke etter helheten som objekt og heller ikke etter de enkelte detaljer. Ettersom dårlige og usunne tendenser som begjær og avsmak kan komme til å influere en som ikke vokter på synssansen sin, går han inn for å passe på den. Han vokter synssansen sin vel, og passer godt på. Og likedan når han hører en lyd med øret sitt, eller fornemmer en duft med nesa, eller kjenner en smak på tunga, eller føler en berøring mot kroppen, eller når han fornemmer en ide med sinnet, da griper han ikke etter helheten som objekt og heller ikke etter de enkelte detaljer. Ettersom dårlige og usunne tendenser som begjær og avsmak kan komme til å influere en som ikke vokter på sinnets sans, går han inn for å passe på den. Han vokter sinnets sans vel, og passer godt på. Slik vokter den edles elev sanseportene sine.
Hva vil det si at den edles elev spiser med måte, Mahanama?
Når den edles elev spiser, tenker han: ’Når jeg har tenkt oss godt om, spiser jeg ikke for fornøyelsens skyld. Jeg lar være å proppe oss med mat. Jeg spiser ikke for å se godt ut og bli vakker, men bare for å holde kroppen ved like og holde den frisk så den ikke tar skade, og slik at jeg kan fortsette treningen av sinnet. Mens jeg spiser, tenker jeg at nå slukker jeg sulten og forhindrer at den oppstår igjen, slik at jeg kan leve uten plager og problemer.’ Slik spiser den edles elev med måte.
Hva vil det si at den edles elev går inn for å være våken, Mahanama?
Når den edles elev går fram og tilbake eller sitter ned på dagtid, renser han bort hindrende tilstander i sinnet, og det samme gjør han når han går fram og tilbake eller sitter ned under første nattevakt. Under andre nattevakt legger han seg ned i løvestilling på høyre side, med det ene beinet oppå det andre, og hviler i oppmerksomhet og klar forståelse med tanken rettet mot å stå opp igjen. Når siste nattevakt kommer, står han opp igjen og går fram og tilbake eller sitter ned mens han renser bort hindrende tilstander i sinnet. Slik går den edles elev inn for å være våken.
Hvordan innehar den edles elev sju gode egenskaper, Mahanama?
Den edles elev har tillit til Mesterens oppvåkning, og tenker: Mesteren er i sannhet en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden,—en uforlignelig trener for folk som kan trenes,—guders og menneskers lærer, en våken Mester.’
Han har selvrespekt, slik at han skammer seg over å bryte sin egen standard ved å utføre dårlige handlinger, ord og tanker.
Han har respekt for andres mening, slik at han skammer seg over å bryte andres forventninger ved å utføre dårlige handlinger, ord og tanker.
Han er lærd, og han husker og tar vare på det han har lært. Han studerer den læren som er vakker på begynnelsen, vakker på midten og vakker på slutten, som er hel og komplett både i form og innhold, og som forklarer hvordan man kan praktisere det opphøyde liv. Han husker denne læren, resiterer den, tenker grundig gjennom den og trenger inn i den.
Han arbeider iherdig med å kvitte seg med dårlige egenskaper og utvikle gode egenskaper, og er sterk, flittig og utrettelig i arbeidet for å utvikle gode egenskaper.
Han er oppmerksom og har god hukommelse, slik at han husker hva som er blitt sagt og gjort for lenge siden.
Han har edel og analytisk visdom og forstår tilblivelse og opphør, slik at han kan gjøre helt slutt på lidelsen. Dette er de sju gode egenskapene han har.
Hvordan oppnår den edles elev de fire meditasjonstilstandene som gir innsikt i sinnet og som lar ham leve lykkelig her og nå, og hvordan går han inn i dem når han ønsker det, uten noen problemer?
Han isolerer han seg fra både sansenytelser og usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand—den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære—og blir der.
Deretter lar han innledende og fastholdende tanker falle til ro og går inn i andre meditasjonstilstand—en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker—og blir der.
Deretter søker han ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære og går inn i tredje meditasjonstilstand—den som de edle omtaler slik: ’Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!’—og blir der.
Deretter gir han slipp på velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand—den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag—og blir der. På den måten oppnår den edles elev de fire meditasjonstilstandene som gir innsikt i sinnet og som lar ham leve lykkelig her og nå, slik at han kan gå han inn i dem når han ønsker det, uten noen problemer.
Når den edles elev altså har god moral, Mahanama, når han vokter sanseportene sine, spiser med måte, går inn for å være våken og innehar sju gode egenskaper, og når han kan oppnå de fire meditasjonstilstandene som gir innsikt i sinnet og som lar ham leve lykkelig her og nå, og gå inn i dem når han ønsker det, uten noen problemer, da har han kommet inn på den videregående treningsveien. Da er han på vei til sunnhet i sinnet. Da er han klar for et gjennombrudd, da er han klar for oppvåkning og da er han klar til å oppnå en uforlignelig frihet fra alt som binder.
Det er som om ei høne skulle ha lagt åtte, ti eller tolv egg, Mahanama, og ligger og ruger og passer på disse eggene. Da trenger ikke denne høna å ønske seg at kyllingene skal klare å bryte seg trygt ut av egget ved hjelp av nebb eller klør. For kyllingene er klare for et gjennombrudd, de er klare for å bryte seg trygt ut av egget ved hjelp av nebb eller klør.
Slik er det også med den edles elev, Mahanama, når han har god moral, når han vokter sanseportene sine, spiser med måte, går inn for å være våken og innehar sju gode egenskaper, og når han kan oppnå de fire meditasjonstilstandene som gir innsikt i sinnet og som lar ham leve lykkelig her og nå, og gå inn i dem når han ønsker det, uten noen problemer, da har han kommet inn på den videregående treningsveien. Da er han på vei til sunnhet i sinnet. Da er han klar for et gjennombrudd, da er han klar for oppvåkning og da er han klar til å oppnå en uforlignelig frihet fra alt som binder.
Når den edles elev har oppnådd denne rene oppmerksomheten og sinnslikevekten, husker han mange tidligere oppholdssteder. Således husker han en fødsel, to fødsler og videre opp til flere hundre tusen fødsler, og han kan til og med huske at universet har utvidet seg og trukket seg sammen en gang, to ganger, ja, opp til ti slike verdenssykluser. Og han husker følgende:
’Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det,’—og han husker like mange detaljer her—’Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.’
Slik husker han mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk, og dette ser han slik det virkelig er. Dette er det første gjennombruddet hans, slik kyllingen bryter gjennom eggeskallet.
Når den edles elev har oppnådd denne rene oppmerksomheten og sinnslikevekten, ser han med rent, himmelsk og overmenneskelig syn hvordan alle vesener oppstår og går under. Han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger, og dette ser han slik det virkelig er. Dette er det andre gjennombruddet hans, slik kyllingen bryter gjennom eggeskallet.
Når den edles elev har oppnådd denne rene oppmerksomheten og sinnslikevekten, frir han seg fra forurensninger i sinnet slik at han selv forstår og virkeliggjør sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå. Dette er det tredje gjennombruddet hans, slik kyllingen bryter gjennom eggeskallet.
Når den edles elev har god moral, Mahanama, da er dette hans atferd. Når den edles elev vokter sanseportene sine, Mahanama, da er dette hans atferd. Når den edles elev spiser med måte, Mahanama, da er dette hans atferd. Når den edles elev går inn for å være våken, Mahanama, da er dette hans atferd. Når den edles elev innehar sju gode egenskaper, Mahanama, da er dette hans atferd. Når den edles elev er i stand til å oppnå de fire meditasjonstilstandene som gir innsikt i sinnet og som lar ham leve lykkelig her og nå, til å gå inn i når han ønsker det, uten noen problemer, Mahanama, da er dette hans atferd.
Når den edles elev husker mange tidligere oppholdssteder, så er dette kunnskapen hans, Mananama. Når den edles elev ser hvordan alle vesener oppstår og går under, så er også dette kunnskapen hans, Mahanama. Og når den edles elev frir seg fra forurensninger i sinnet slik at han selv forstår og virkeliggjør sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå, så er også dette kunnskapen hans, Mahanama.
Det er derfor man sier at den edles elev har kunnskap, Mahanama. Det er derfor man sier at han har god atferd, Mahanama, og det er derfor man sier at den edles elev har både kunnskap og god atferd.
Den evigunge Brahma har uttalt dette verset, Mahanama:
’Blant dem som legger vekt på aner og byrd
har adelen den fremste rang.
Men den fremste blant guder og mennesker
er den som har fullkommen kunnskap og atferd.’
Dette verset er godt sunget og ikke dårlig sunget av den evigunge Brahma. Det er godt sagt og ikke dårlig sagt, meningsfylt og ikke meningsløst, og jeg slutter meg til det. Mesteren sier også dette, Mahanama.»
Nå sto Mesteren opp igjen og sa:
«Det er bra, Ananda! Det er virkelig bra at du har forklart den videregående treningsveien for sakyaene her i Kapilavatthu!»
Slik talte Ananda, og Mesteren godkjente det han hadde sagt. Sakyaene i Kapilavatthu var glade og takket for undervisningen.