Høytidelige uttalelser 8.7
Pataligamavagga—Kapitlet med Pataligama
Veiskillet
Slik har jeg hørt det:
En gang var Mesteren på vandring langs en vei i Kosala sammen med munken Nagasamala, som var hans personlige oppasser. De kom til et veiskille, og Nagasamala sa:
“Her går veien, Mester. La oss gå denne veien.”
Men Mesteren sa:
“Nei, der går veien, Nagasamala. La oss gå den veien.”
Nagasamala ville fortsatt gå den veien han først hadde valgt, men Mesteren pekte på den andre veien. Dette gjentok seg enda en gang. Da la Nagasamala Mesterens kappe og bolle på marken og gikk sin vei, mens han sa:
“Her er bollen og kappen din, Mester!”
Da Nagasamala hadde gått et stykke, ble han overfalt av landeveisrøvere. De slo og sparket ham, knuste bollen hans og rev i filler kappen hans. Nagasamala vendte tilbake til Mestren med knust bolle og fillete kappe, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
“Mens jeg gikk bortover den veien, ble jeg overfalt av landeveisrøvere, Mester. De slo og sparket meg, knuste bollen min og rev i filler kappen min.”
Da Mesteren hørte dette, utbrøt han:
“En vismann treffer tosker,
både når han er sammen med dem
og når han vil leve alene.
Men treffer han en tosk,
forlater han ham,
slik hegren forlater vannet
på søken etter melk.”