Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg ved Krokodilleknausen i Bhesakalalunden i hjorteparken til bhaggaene. En morgen da han hadde stått opp og kledd på seg, tok han bollen sin og gikk til huset til Nakulapita, og der satte han seg ned på en plass som var gjort klar for ham. Nakulapita og hans hustru Nakulamata hilste høflig på ham og satte seg ned ved siden av ham.

Nakulapita sa:

«Helt fra den gangen da Nakulamata og jeg var unge og nygifte, har jeg aktet og æret henne, og jeg har aldri med vitende og vilje krenket henne i mine tanker, langt mindre i gjerning. Det vi ønsker, Mester, er å være sammen både nå og i neste liv!»

Og Nakulamata sa:

«Helt fra den gangen da Nakulapita og jeg var unge og nygifte, har jeg aktet og æret ham, og jeg har aldri med vitende og vilje krenket ham i mine tanker, langt mindre i gjerning. Det vi ønsker, Mester, er å være sammen både nå og i neste liv!»

«Hvis to ektefolk vil være sammen både nå og i neste liv, bør de være trofaste mot hverandre, ha samme interesser, samme evne til å dele og samme visdom. Da vil de kunne være sammen både nå og i neste liv.

Hvis begge er trofaste og omgjengelige
og lever i måtehold og gjensidig respekt,
da kan mann og hustru gi
hverandre mange kjærlige ord.

Da vil de få det godt sammen
og leve i fred og fordragelighet.
Mangel på kjærlighet gir sorg,
selv om begge har mye felles for øvrig.

Når de lever i gjensidig respekt
med mange felles interesser,
og frydes i gjensidig kjærlighet,
vil de også frydes i himmelen.