Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:

“Det er to ting som gjør at en munk kan leve meget lykkelig her og nå mens han praktiserer iherdig for å kvitte seg med usunne tendenser i sinnet. Hvilke to? Det er å la følelsene slippe til i situasjoner som kaller på følelsene, og det er å handle med visdom på grunnlag av disse følelsene. Dette er de to tingene som gjør at en munk kan leve meget lykkelig her og nå mens han praktiserer iherdig for å kvitte seg med usunne tendenser i sinnet.”

Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:

“Den vise lytter til sine følelser
i situasjoner der det passer.
Men undersøker også grundig
tingene med sin visdom.

Når han lever med våkent sinn,
men fredelig, uten å gjøre noen stor sak av det,
og øver sinnet i konsentrasjon,
kan han fri seg fra lidelsene.”

Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.