En gang da Mesteren var i Jetalunden i Savatthi, vendte han seg mot munkene og sa:

«Det var en gang at Sakka, gudenes konge, vendte seg mot sin vognstyrer Matali og sa:

‘Spenn de tusen fullblodshestene for vogna, Matali, så drar vi ut og ser på den varkre parken.’

‘Ja vel, Herre,’ svarte Matali. Han gjorde vogna klar og meldte fra til Sakka om det. Og dermed steg Sakka ned fra Vejayanta-palasset og hilste de forskjellige himmelretningene med løftede hender og håndflatene mot hverandre. Da sa Matali til ham:

‘De som har trefoldige kunnskaper hyller deg,
og det samme gjør adelige her på jorden.
Likeså de fire store kongene
og de tretti berømte gudene.
Men hvilken stor ånd
er det du hyller, Sakka?’

Sakka svarte:

‘De som har trefoldige kunnskaper hyller meg,
og det samme gjør adelige her på jorden.
Likeså de fire store kongene
og de tretti berømte gudene.

Selv hyller jeg den som har god moral,
som har lang erfaring i å konsentrere sinnet,
som med rette har gått ut fra hjemmet
og som har det opphøyde liv som sitt mål.

Jeg hyller dem som har god moral,
vanlige mennesker som gjør gode gjerninger
og som lytter til dem som har visdom,
og som støtter sine ektefeller.’

Matali sa:

‘Da hyller du de beste i hele verden,
når du hyller disse, Sakka.
Jeg hyller også de samme
som du sier du hyller.’

Slik talte Maghava,
gudenes konge, Sujas ektemann.
Så bøyde han seg for alle verdenshjørner
før han igjen steg opp i vogna.