En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

«Det kan godt tenkes at en som ikke har lært noe, kan bli lei av denne materielle kroppen, miste fascinasjonen for den og få lyst til å fri seg fra den, munker. Og hvorfor? Det er jo lett å se at denne kroppen som består av de fire grunnelementene, vokser og forfaller, tar til seg og gir fra seg. Derfor kan det godt tenkes at en som ikke har lært noe, kan bli lei av denne materielle kroppen, miste fascinasjonen for den og få lyst til å fri seg fra den.

Men en som ikke har lært noe, klarer ikke å bli lei av det som vi kaller sinn, tanke eller bevissthet, og han klarer ikke å miste fascinasjonen for det eller få lyst til å fri seg fra det. Og hvorfor? Det er fordi han som ikke har lært noe, i lang tid har klamret seg til og degget for forestillingen om at ‘dette er mitt, dette er meg, dette har jeg full kontroll over.’ Derfor klarer ikke den som ikke har lært noe, å bli lei av det som vi kaller sinn, tanke eller bevissthet, og han klarer ikke å miste fascinasjonen for det eller få lyst til å fri seg fra det.

Det ville være bedre for den som ikke har lært noe, å betrakte denne materielle kroppen som sitt jeg, enn å mene at sinnet er det. Og hvorfor? Vi kan jo se at denne materielle kroppen består i ett år, to år, ja opp til hundre år eller mer. Men det som vi kaller sinn, tanke eller bevissthet, munker, det skifter fra det ene øyeblikket til det neste.

Når det gjelder dette, munker, vil heller den edles elev som har lært mye, foreta en grundig og systematisk betraktning av den betingede tilblivelsesprosessen: ‘Når det ene finnes, finnes det andre, og når det ene oppstår, oppstår det andre.

En god følelse oppstår ut fra persepsjonen av noe som kan føles godt. Når denne persepsjonen av noe som kan føles godt, tar slutt, vil den gode følelsen som er oppstått ut fra dette, også ta slutt og falle til ro. En vond følelse oppstår ut fra persepsjonen av noe som kan føles vondt. Når denne persepsjonen av noe som kan føles vondt, tar slutt, vil den vonde følelsen som er oppstått ut fra dette, også ta slutt og falle til ro. En følelse som verken er vond eller god, oppstår ut fra persepsjonen av noe som kan føles verken vondt eller godt. Når denne persepsjonen av noe som kan føles verken vondt eller godt, tar slutt, vil den verken vonde eller gode følelsen som er oppstått ut fra dette, også ta slutt og falle til ro.

Det er som om du skulle gni to trestykker mot hverandre så de blir varme. Men tar du dem bort fra hverandre igjen, blir de kalde. Slik vil også en god følelse oppstår ut fra persepsjonen av noe som kan føles godt. Når denne persepsjonen av noe som kan føles godt, tar slutt, vil den gode følelsen som er oppstått ut fra dette, også ta slutt og falle til ro. En vond følelse oppstår ut fra persepsjonen av noe som kan føles vondt. Når denne persepsjonen av noe som kan føles vondt, tar slutt, vil den vonde følelsen som er oppstått ut fra dette, også ta slutt og falle til ro. En følelse som verken er vond eller god, oppstår ut fra persepsjonen av noe som kan føles verken vondt eller godt. Når denne persepsjonen av noe som kan føles verken vondt eller godt, tar slutt, vil den verken vonde eller gode følelsen som er oppstått ut fra dette, også ta slutt og falle til ro.

Når den edles elev som har lært mye, ser dette slik, slippe taket i persepsjoner, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet. Når han slipper taket i disse, mister han lysten på dem og blir fri fra dem. Og når han er blitt fri, vet han at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.»