En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

«Slipp taket i det som ikke er deres, munker. Hvis dere slipper taket i det, blir det til nytte og glede for dere.

Hva er det som ikke er deres, munker? Form er ikke deres, munker, så slipp taket i den. Hvis dere slipper taket i den, blir det til nytte og glede for dere.

Følelser, identifikasjoner, reaksjoner og bevissthet er ikke deres, munker, så slipp taket i dem. Hvis dere slipper taket i dem, blir det til nytte og glede for dere.

Det er som om noen skulle samle gras, løv, kvister og greiner her i Jetalunden og brenne dem opp eller gjøre vil med dem. Tenker dere da at ’Nå brenner de opp oss og gjør hva de vil med oss?»

«Nei Mester. Det er jo ikke oss eller vårt.»

«Nettopp, munker. På samme måten skal dere slippe taket i form, identifikasjoner, reaksjoner og bevissthet. Hvis dere slipper taket i dem, blir det til nytte og glede for dere.»