I Savatthi kom munken Migajala bort til Mesteren, hilste høflig på ham og sa:

«Hva vil det si å være eneboer, og hva vil det si å være samboer, Mester?»

«Med øyet kan vi se gjenstander som er vakre og tiltalende, som vi ønsker oss og liker, og som vekker begjær og lengsel i oss. Hvis du gleder deg over dem, ønsker dem velkommen og frydes over dem, da oppstår lyst. Av lyst oppstår lidenskap og av lidenskap oppstår lenker. Når du lever lenket til denne lysten og denne lidenskapen, da har du en samboer, Migajala.

Det samme kan vi si om smak, og så videre, Migajala. Hvis du lever lenket til lyst og lidenskap, da har du en samboer, Migajala.

Selv om du lever i stillhet og ensomhet langt ute i skogen, langt fra mengdens ståk og larm, har du likevel en samboer. Hvorfor? Jo, fordi du lever lenket til lyst og lidenskap.
Med øyet kan vi altså se gjenstander som er vakre og tiltalende, som vi ønsker oss og liker, og som vekker begjær og lengsel i oss. Hvis du imidlertid lar være å glede deg over dem, lar være å ønske dem velkommen og ikke frydes over dem, da svinner lysten hen. Når det ikke finnes noen lyst, oppstår det heller ingen lidenskap og dermed oppstår det heller ingen lenker. Når du ikke er lenket til lyst og lidenskap, da er du en eneboer, Migajala.

Selv om du lever midt i en by eller en landsby, omgitt av andre munker og nonner, legmenn og legkvinner, konger, ministere og slike som følger andre læremestre, er du likevel en eneboer, Migajala. Hvorfor? Jo, fordi du har forlatt din samboer, begjæret.»