Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha. Han henvendte seg til munkene og sa:

«Munker!»

«Ja, Mester,» svarte munkene.

Mesteren sa:

«Et menneske lever ikke lenge, munker. Tiden driver oss framover, så vi må sørge for å gjøre det som er sunt og godt, og vi bør leve det opphøyde liv. Alle som er født, kommer til å dø. Det lengste vi kan forvente å leve, er hundre år eller litt mer.»

Den onde Mara gikk bort til Mesteren og sa:

«Dager og netter tar aldri slutt,
livet tar aldri ende!
Livet går i evig rundgang
slik hjulet dreier om aksen.»

Mesteren svarte:

«Dager og netter tar slutt,
livet har også en ende.
Menneskenes liv løper ut i sanden
slik bekkene tørker inn uten vann.»

Da forsto Mara at Mesteren hadde gjennomskuet ham. Trist og nedslått forsvant han på flekken.