Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:

“Når en elev som ennå ikke har nådd fram til full mestring av sinnet, men som streber etter å oppnå den uforlignelige frihet fra alle bindinger, gjør treningen til en del av seg selv, kan jeg ikke se noe annet som er til større hjelp for ham, munker, enn godt vennskap. Den som praktiserer godt vennskap, fordriver usunne egenskaper og utvikler sunne egenskaper.”

Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:

“En munk som er en god venn,
som viser respekt og er omgjengelig,
som følger sine venners råd
med oppmerksomhet og klar forståelse,
vil etter hvert oppnå
å fri seg fra alle lenker.”

Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.