En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

«Vinning, heder og berømmelse er skremmende, munker. De utgjør bitre og vonde hindringer for den som prøver å oppnå frihet fra alle bindinger. Det var en gang en tilltitsfull legkvinne som hadde en eneste sønn, og hun var meget glad i ham. En dag sa hun til ham:

‘Du skal ta husherren Citta og Hatthaka Alavaka som forbilder, gutten min!’

Disse to gjaldt nemlig som de to fremste legmannstilhengerne, munker. Hun fortsatte:

‘ Men hvis du forlater hjemmet og går ut i hjemløshet, skal du ta Sariputta og Moggallana som forbilder!’

Dette er nemlig de to fremste munkene blant mine elever. Videre sa hun:

‘Når du er under trening og opplæring, må du ikke bli opptatt av vinning, heder og berømmelse, gutten min!’

For om den som er under trening og opplæring, blir opptatt av vinning, heder og berømmelse, blir det til skade for ham, munker.

Derfor er vinning, heder og berømmelse skremmende, munker. De utgjør bitre og vonde hindringer for den som prøver å oppnå frihet fra alle bindinger. Derfor bør dere trene slik, munker: ‘Hvis jeg oppnår vinning, heder og berømmelse, vil jeg slippe taket i dem. Hvis jeg ikke oppnår vinning, heder og berømmelse, skal ikke det gjøre meg trist til sinns.’ Slik bør dere trene, munker.»