Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha. Tidlig en morgen kledde han på seg, tok kappe og bolle og gikk inn til byen for å motta matgaver. Den nakne asketen Kassapa fikk se Mesteren nærme seg, så han gikk bort til ham og snakket høflig litt med ham. Så ble han stående, og mens han sto der, sa han:

«Vi har et spørsmål vi gjerne vil stille deg, Gotama, hvis du vil gi oss et svar.»

«Det passer dårlig å komme med spørsmål nå som vi har gått inn i byen.»

Men Kassapa gjentok:

«Vi har et spørsmål vi gjerne vil stille deg, Gotama, hvis du vil gi oss et svar.»

«Det passer dårlig å komme med spørsmål nå som vi har gått inn i byen.»

For tredje gang sa Kassapa:

«Vi har et spørsmål vi gjerne vil stille deg, Gotama, hvis du vil gi oss et svar.»

«Det passer dårlig å komme med spørsmål nå som vi har gått inn i byen.»

Men Kassapa sa:

«Men det er ikke så mye vi vil spørre deg om, Gotama.»

«Så spør om hva du vil da, Kassapa.»

«Hvordan er det, Gotama, er vi selv ansvarlig for de lidelser vi opplever?»

«Det er ikke slik du skal stille et spørsmål, Kassapa.»

«Hvordan er det da, Gotama, er det andre som er ansvarlige for de lidelser vi opplever?»

«Det er ikke slik du skal stille et spørsmål, Kassapa.»

«Hvordan er det da, Gotama, er det slik at både vi selv og andre er ansvarlige for de lidelser vi opplever?»

«Det er ikke slik du skal stille et spørsmål, Kassapa.»

«Hvordan er det da, Gotama, er det slik at verken vi selv eller andre er ansvarlige for de lidelser vi opplever, men at de er et resultat av tilfeldigheter?»

«Det er ikke slik du skal stille et spørsmål, Kassapa.»

«Hvordan er det, Gotama, eksisterer det ikke noen lidelse?»

«Det er ikke slik at det ikke eksisterer noen lidelse, Kassapa. Lidelser finnes jo.»

«Da kan du verken kjenne eller se noen lidelse, Gotama.»

«Det er ikke slik at jeg ikke kjenner eller ser noen lidelse, Kassapa. Jeg kjenner lidelsen, Kassapa. Jeg ser lidelsen.»

«Hvordan kan du si at det ikke er slik jeg skal stille et spørsmål når jeg spør deg om vi selv er ansvarlig for de lidelser vi opplever, om andre er ansvarlig for dem, om både vi selv og andre er ansvarlig for dem eller om verken vi selv eller andre er ansvarlig for dem, Gotama? Hvordan kan du si at det eksisterer lidelse og at du både ser og kjenner lidelsen? Forklar lidelsen for meg, Mester. Gi meg undervisning i dette, Mester.»

«Da du først spurte om vi selv er ansvarlige for de lidelser vi opplever, ga du uttrykk for at den som utfører en handling er den som opplever resultatet, og dette tilsvarer eternalisme. Da du deretter spurte om det er andre som er ansvarlige for de lidelser vi opplever, ga du uttrykk for en følelse av at én person utfører handlingene og en annen opplever resultatet, og dette tilsvarer nihilisme. Den som har kommet fram til sannheten, unngår begge disse ytterlighetene, Kassapa, og underviser heller i middelveien: Reaksjoner er betinget av uvitenhet, den skjelnende bevissthet er betinget av reaksjoner, splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevissthet, de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt, persepsjonen er betinget av de seks sansefeltene, følelsene er betinget av persepsjonen, begjæret er betinget av følelsene, involveringer er betinget av begjæret, forventningsmønstrene er betinget av involveringer, tilblivelse er betinget av forventningsmønstre, forfall og undergang er betinget av tilblivelse, og dette fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis uvitenheten tar fullstendig slutt, tar også reaksjonene slutt. Hvis reaksjonene tar slutt, tar også den skjelnende bevisstheten slutt. Hvis den skjelnende bevisstheten tar slutt, tar også splittelsen i subjekt og objekt slutt. Hvis splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar også de seks sansefeltene slutt. Hvis de seks sansefeltene tar slutt, tar også persepsjonen slutt. Hvis persepsjonen tar slutt, tar også følelsene slutt. Hvis følelsene tar slutt, tar også begjæret slutt. Hvis begjæret tar slutt, tar også de emosjonelle involveringene slutt. Hvis de emosjonelle involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Hvis forventningsmønstrene tar slutt, tar også tilblivelsen slutt. Hvis tilblivelsen tar slutt, blir det også slutt på forfall og undergang, og da blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på alt det vi opplever som vondt.»

Da den nakne asketen Kassapa hørte dette, sa han:

«Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt i deg, Mester, i læren og i munkefellesskapet. La meg få utgang og opptak av deg, Mester.»

«Den som kommer fra en annen sekt og ønsker utgang og opptak i denne lære og disiplin må vente fire måneder, Kassapa. Hvis munkene etter fire måneder er tilfreds med ham, gir de ham utgang og opptak som munk. Men dette kan jeg også tilpasse etter individuelle forskjeller.»

«Hvis de som kommer fra andre sekter skal ha en prøvetid på fire måneder, da venter jeg gjerne fire år, Mester. La munkene gi meg utgang og opptak hvis de er tilfreds med meg etter fire år.»

Den nakne asketen Kassapa fikk utgang og opptak av Mesteren. Straks etter at han var blitt ordinert, trakk Kassapa seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var Kassapa en arahant.