En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, gikk en munk bort til ham, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så sa han:

«Man snakker om en som underviser i læren, Mester. I hvilken utstrekning er man en som underviser i læren?»

«Den som underviser i å bli lei av forfall og undergang, miste lysten på den og gjøre slutt på den, kan med rette sies å være en som underviser i læren. Hvis en munk er lei av forfall og undergang, hvis han mister lysten på den og gjør slutt på den, kan han med rette kalles en som har nådd fram til forståelse av læren i alle dens aspekter. Hvis munken har nådd fram til full frihet gjennom å bli lei av forfall og undergang, miste lysten på den og gjøre slutt på den, kan han med rette kalles en som har nådd fram til full innsikt i læren.

Den som underviser i å bli lei av tilblivelse … forventningsmønstre … involveringer … begjær … følelser … persepsjoner … de seks sansefeltene … splittelsen i subjekt og objekt … den skjelnende bevissthet … reaksjoner … uvitenhet, miste lysten på den og gjøre slutt på den, kan med rette sies å være en som underviser i læren. Hvis en munk er lei av uvitenhet, hvis han mister lysten på den og gjør slutt på den, kan han med rette kalles en som har nådd fram til forståelse av læren i alle dens aspekter. Hvis munken har nådd fram til full frihet gjennom å bli lei av uvitenhet, miste lysten på den og gjøre slutt på den, kan han med rette kalles en som har nådd fram til full innsikt i læren.