En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

«Tenk dere at storhavet tørker inn og forsvinner, munker, bortsett fra to eller tre vanndråper. Hva mener dere, munker? Hvor er det mest vann? I de to-tre dråpene eller i storhavet som har tørket inn og forsvunnet?»

«Det er naturligvis i storhavet, Mester. De to-tre dråpene med vann er jo ikke engang så mye som en hundredel, en tusendel eller en hundretusendel av storhavet!»

«På samme måte har den edles elev med innsikt og dyp forståelse lagt det aller meste av lidelser bak seg og er kvitt dem, og det er en helt ubetydelig mengde som gjenstår. Det som måtte gjenstå av lidelser for ham, ja, selv om han må gjennomgå det opp til sju ganger, er ikke så mye som en hundredel, en tusendel eller en hundretusendel av de lidelsene han har lagt bak seg og er kvitt.

Så stor nytte har man av å oppnå dyp forståelse, munker. Så stor nytte har man av å få øynene opp for sannheten.»