En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

«Før jeg hadde oppnådd full oppvåkning, før jeg hadde våknet, da jeg fremdeles var en som søkte oppvåkning, tenkte jeg som så: ‘Hva er fordelen ved jordegeneskapen? Hva er ulempen med den? Og hvordan blir jeg fri fra den?’ Og de samme spørsmålene stilte jeg meg angående vannegenskapen, ildegenskapen og vindegenskapen.

Da tenkte jeg videre, munker: ‘Fordelen ved jordegenskapen er den glede og lykke som oppstår betinget av den. Ulempen ved den er at den er kortvarig, vond og forgjengelig. For å bli fri fra den, må man drive ut lidenskapelig lyst på den og slippe taket i den.’ Og det samme tenkte jeg angående vannegenskapen, ildegenskapen og vindegenskapen.

Så lenge jeg ikke fullt ut forsto fordelene med disse fire grunnegenskapene, og heller ikke forsto ulempene ved fordelene eller frigjøring fra ulempene, forsto jeg ikke hva det ville si å oppnå fullkommen oppvåkning her i denne verden med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, og jeg var ikke en som hadde oppnådd fullkommen oppvåkning. Men da jeg fullt ut forsto fordelene, ulempene og frigjøringen fra disse fire grunnegenskapene, forsto jeg også hva det ville si å oppnå fullkommen oppvåkning her i denne verden med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, og jeg var blitt en som hadde oppnådd fullkommen oppvåkning. Jeg så og visste at min frigjøring var urokkelig, at dette var min siste tilblivelse og at det ikke ville bli noe mer etter dette.»