En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, sa han:

«Har dere hørt en gammel sjakal hyle før morgengry, munker?»

«Ja, Mester, det har vi.»

«Denne gamle sjakalen er syk, den har skabb. Den går der den vil, den står der den vil, den setter seg der den vil og den ligger der den vil. Men uansett blåser det kalde vinder rundt den. Det finnes en viss munk her blant oss som er heldig om han opplever å bli gjenfødt i en slik skikkelse. Derfor bør dere trene slik, munker:

‘Vi vil praktisere uten å henfalle til latskap.’

Slik bør dere trene, munker.»