Jeg, en munk, gikk til gravplassen— 
der fant jeg kvinnens døde kropp
kastet til hunder, fugl og sjakaler,
stinkende og full av likmark,

et syn som fyller de fleste
med avsky! Men jeg? Jeg så henne,
og alt begjær steg frem i minnet— 
blind var jeg for det råtne kjøttet.

Fortere enn grøt koker over
kom jeg meg vekk fra det stedet!
Så våknet min oppmerksomhet,
og jeg satte meg rolig ned:

slik så jeg gjennom alle ting,
fornuften klarnet tankene,
avsmak fikk jeg for dette livet
og alle dets dype avgrunner.

Jeg ble helt og fullstendig fri— 
se, hvor god denne læren er!
Livets dypeste kunnskap ble min,
Buddhas vei er gått til ende.