Jeg ble munk! jeg lever i frihet,
sinnets sorte flod tørket bort!
Buddha, Mesteren, har jeg sett,
og bodd med ham i klosteret.

Han tilbrakte mye av natten
ute, under de klare stjerner—
men han vet hva en god bolig er,
og kom deretter inn under tak.

Etter å ha bredd ut kappen
la Gotama seg til rette
liksom en løve i hulen,
uten angst og oppfylt av fred.

Så talte eleven Sona!
Vel talte Den Våknes elev.
Den sanne lære forkynte han
i den edle Buddhas nærvær.

Nå kjenner han livet til bunns,
den rette vei lyser foran ham.
Den dypeste fred har han oppnådd,
begjærets flammer har sluknet.