Jeg, Kulla, gikk til gravplassen—
der så jeg en kvinnes døde kropp
kastet til hunder, fugl og sjakaler,
stinkende og full av likmark.

Se på denne kroppen, Kulla!
Se hvor uren og råtten den er!
Se hvordan den går i oppløsning!
Slikt kan bare glede en tosk.

Da betraktet jeg denne kroppen
gjennom lærens speil: og jeg så
hvordan tomhet er dens vesen—
slik fant jeg kunnskap og innsikt.

Slik som dette, er det andre óg.
Slik som det andre, er dette.
Slik det er nede, er det oppe.
Slik det er oppe, er det nede.

Slik dagen er, er natten óg.
Slik natten er, er også dagen.
Det som var før, kommer etterpå.
Det som kommer, var også før.

Ikke en gang den vakreste musikk
gir meg slik fryd og glede
som når jeg dypt konsentrert og våkent
skuer den sanne lærens natur!