I femogtyve lange år
fulgte jeg søstrenes veier,
men aldri—ikke et øyeblikk—
kjente jeg hjertets sanne fred.

Tankene mine fant ingen ro
under bekymringens tåke.
Så kom Mesterens ord; en vind
som feide sjelens landskap rent!

Vond var sinnets vandring gjennom
fruktesløst slit og forvirring.
Nå er lengselsflammen slukket,
Buddhas vei er gått til ende—
i natt er den syvende natten
siden jeg fant kjølig hvile.