Fire ganger—nei, fem!—fór jeg
ut av rommet. Sorgen dundret
tung som krigens trommer i meg—
en hjemløs flyktning var mitt sinn.

Så i natt—den åttende natt—
brente fredens lys all uro bort.
Vond var sinnets vandring gjennom
vennetapets savn og sorger.
Nå er lengsels flamme slukket—
Buddhas vei er gått til ende.