I femogtyve lange år
fulgte jeg søstrenes regler.
Men aldri—ikke et øyeblikk—
kjente jeg sinnets sanne ro.

Tankene mine fant ingen fred,
lidenskapen fylte mitt bryst!
Med armene strakt ut i pine
gikk jeg gråtende bort.

Ja, gråtende gikk jeg til henne
som utstrålte trygghet og ro—
hun ga meg del i læren
om sinnets dragning mot verden.

Hun ga meg del i læren—
hos henne fant jeg min plass!
I minnet ser jeg liv på liv,
mitt blikk er renset, øyet klart,

jeg leser andre menneskers sinn,
og selv det stumme hører jeg.
Under-evner har jeg fått,
mitt sinn er fritt for sorte strømmer!
—Disse kunnskaper ble mine,
Buddhas vei er gått til ende.