En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

«Det som vi ønsker, vil og er opptatt av, blir noe bevisstheten vår henger seg opp i, munker. Og det som bevisstheten henger seg opp i, har lett for å vokse for oss og skape tilbøyeligheter i sinnet. Tilbøyelighetene fører til aktiviteter som igjen fører til at noe slutter og noe begynner. Når noe slutter og noe begynner, medfører dette forfall og undergang og sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Men selv om vi verken ønsker eller vil, men bare er opptatt av noe, blir det likevel noe bevisstheten vår henger seg opp i. Og det som bevisstheten henger seg opp i, har lett for å vokse for oss og skape tilbøyeligheter i sinnet. Tilbøyelighetene fører til aktiviteter som igjen fører til at noe slutter og noe begynner. Når noe slutter og noe begynner, medfører dette forfall og undergang og sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Men hvis vi verken har ønske eller vilje til noe, og heller ikke er opptatt av det, blir det ikke til noe bevisstheten vår henger seg opp i, munker. Og det som bevisstheten ikke henger seg opp i, vil heller ikke vokse, slik at det ikke skapes noen tilbøyeligheter. Uten tilbøyeligheter skjer heller ikke noen aktiviteter. Ingenting kommer til å slutte eller begynne, og det skjer heller ikke noe forfall og undergang, ingen sorg, klage, smerte, mismot eller jammer. Slik blir det slutt på det vi opplever som vondt.