En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, kom husherren Anathapindika bort til ham, hilste høflig på ham og satte seg ned. Da han hadde satt seg, sa Mesteren til ham:

«Når den edles elev har klart å legge fem formene for skremmende angst til ro, husherre, når han har utviklet fire faktorer som hjelper ham til å gå ut i strømmen, når han har edel kunnskap, når han virkelig ser visdommen og har trengt inn i den, da kan han avgi følgende erklæring om han vil:

‘Jeg kommer ikke til helvete, jeg kommer ikke til å bli gjenfødt som et dyr, jeg kommer ikke til å bli gjenfødt som sultent spøkelse, jeg kommer ikke til å havne i noen pine eller elendighet! Jeg har gått ut i strømmen og er sikret mot tilbakefall. Jeg er på trygg vei mot fullkommen oppvåkning!’

Hvilke fem former for skremmende angst er det han har lagt til ro, husherre? Det er den angsten han føler både for øyeblikket og for framtiden når han har drept et levende vesen. Denne angsten skremmer ham og gjør ham trist til sinns. Men når han avstår fra å drepe noe levende vesen, legger han denne skremmende angsten til ro.

Det er den angsten han føler både for øyeblikket og for framtiden når han har tatt noe som ikke er blitt gitt ham. Denne angsten skremmer ham og gjør ham trist til sinns. Men når han avstår fra å ta noe som ikke blir gitt ham, legger han denne skremmende angsten til ro.

Det er den angsten han føler både for øyeblikket og for framtiden når han har misbrukt seksualitet. Denne angsten skremmer ham og gjør ham trist til sinns. Men når han avstår fra å misbruke seksualitet vesen, legger han denne skremmende angsten til ro.

Det er den angsten han føler både for øyeblikket og for framtiden når han har ført urett tale. Denne angsten skremmer ham og gjør ham trist til sinns. Men når han avstår fra urett tale, legger han denne skremmende angsten til ro.

Det er den angsten han føler både for øyeblikket og for framtiden når han har beruset seg. Denne angsten skremmer ham og gjør ham trist til sinns. Men når han avstår fra å beruse seg, legger han denne skremmende angsten til ro.

Og hvilke er de fire faktorene han har utviklet, som hjelper ham til å gå ut i strømmen, husherre? Den edles elev har utviklet urokkelig tillit til den oppvåknede: ‘Han er en arahant, en Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.’

Han har utviklet urokkelig tillit til læren: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.’

Han har utviklet urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.’

Han har utviklet en moral som de edle setter pris på. Den er uten brudd, skår eller pletter. Den er hel og frigjørende, og den er av en karakter som de vise roser. Den fører også til konsentrasjon av sinnet. Disse fire faktorene som hjelper ham til å gå ut i strømmen, har han utviklet.

Hvilken edel kunnskap, hvilken visdom har han sett og trengt inn i, husherre? Når det gjelder dette, vil den edles elev tenke grundig og systematisk gjennom den betingede tilblivelsen: Når det ene finnes, finnes det andre, og når det ene oppstår, oppstår det andre. Når det ene ikke finnes, finnes ikke det andre, og når det ene tar slutt, tar det andre slutt. Det vil si at reaksjoner er betinget av uvitenhet, den skjelnende bevissthet er betinget av reaksjoner, splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevissthet, de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt, persepsjonen er betinget av de seks sansefeltene, følelsene er betinget av persepsjonen, begjæret er betinget av følelsene, involveringer er betinget av begjæret, forventningsmønstrene er betinget av involveringer, tilblivelse er betinget av forventningsmønstre, forfall og undergang er betinget av tilblivelse, og dette fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis uvitenheten tar fullstendig slutt, tar også reaksjonene slutt. Hvis reaksjonene tar slutt, tar også den skjelnende bevisstheten slutt. Hvis den skjelnende bevisstheten tar slutt, tar også splittelsen i subjekt og objekt slutt. Hvis splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar også de seks sansefeltene slutt. Hvis de seks sansefeltene tar slutt, tar også persepsjonen slutt. Hvis persepsjonen tar slutt, tar også følelsene slutt. Hvis følelsene tar slutt, tar også begjæret slutt. Hvis begjæret tar slutt, tar også de emosjonelle involveringene slutt. Hvis de emosjonelle involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Hvis forventningsmønstrene tar slutt, tar også tilblivelsen slutt. Hvis tilblivelsen tar slutt, blir det også slutt på forfall og undergang, og da blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på alt det vi opplever som vondt.»