En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

«Det som vi ønsker, vil og er opptatt av, blir noe bevisstheten vår henger seg opp i, munker. Og det som bevisstheten henger seg opp i, har lett for å vokse for oss og etablere et skille mellom subjekt og objekt. Betinget av skillet mellom subjekt og objekt oppstår de seks sansefeltene, betinget av de seks sansefeltene oppstår persepsjoner, betinget av persepsjoner oppstår føelser … begjær … involveringer … forventningsmønstre … tilblivelse … forfall og undergang og sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Men selv om vi verken ønsker eller vil, men bare er opptatt av noe, blir det likevel noe bevisstheten vår henger seg opp i. Og det som bevisstheten henger seg opp i, har lett for å vokse for oss og etablere et skille mellom subjekt og objekt. Betinget av skillet mellom subjekt og objekt oppstår de seks sansefeltene, betinget av de seks sansefeltene oppstår persepsjoner, betinget av persepsjoner oppstår føelser … begjær … involveringer … forventningsmønstre … tilblivelse … forfall og undergang og sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Men hvis vi verken har ønske eller vilje til noe, og heller ikke er opptatt av det, blir det ikke til noe bevisstheten vår henger seg opp i, munker. Og det som bevisstheten ikke henger seg opp i, vil heller ikke vokse, slik at det ikke blir etablert noe skille mellom subjekt og objekt. Når skillet mellom subjekt og objekt opphører, opphører også de seks sansefeltene … Slik blir det slutt på det vi opplever som vondt.»