En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

«Det som vi ønsker, vil og er opptatt av, blir noe bevisstheten vår henger seg opp i, munker. Og det som bevisstheten henger seg opp i, har lett for å vokse for oss slik at vi prøver gjøre det til virkelighet. Når vi går inn for å virkeliggjøre dette, kommer noe til å bli til, og dette fører igjen til forfall og undergang og til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Men selv om vi verken ønsker eller vil, men bare er opptatt av noe, blir det likevel noe bevisstheten vår henger seg opp i. Og det som bevisstheten henger seg opp i, har lett for å vokse for oss slik at vi prøver gjøre det til virkelighet. Når vi går inn for å virkeliggjøre dette, kommer noe til å bli til, og dette fører igjen til forfall og undergang og til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Men hvis vi verken har ønske eller vilje til noe, og heller ikke er opptatt av det, blir det ikke til noe bevisstheten vår henger seg opp i, munker. Og det som bevisstheten ikke henger seg opp i, vil heller ikke vokse, og vi prøver heller ikke å gjøre det til virkelighet. Når vi ikke går inn for å virkeliggjøre det, skjer det heller ingen tilblivelse og heller ikke noe forfall og undergang, og det blir slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det slutt på det vi opplever som vondt.»