En gang da Mesteren var i Savatthi, kom munken Sujata bort til ham. Da Mesteren så at han nærmet seg, sa han til munkene:

«Denne unge mannen stråler på to måter, munker. Han stråler både fordi han er kjekk og pen å se på, og fordi han har fullført han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for, og dette er noe han ser selv og virkeliggjør her og nå.»

Slik talte Mesteren. Deretter la han til dette verset:

«Denne munken stråler virkelig,
for han er rak og rettsindig.
Han er fri og ubundet,
han involverer seg ikke, men har funnet fred.
Han bærer sitt siste legeme og har vunnet over Mara.»