Tanken formet seg i munken
Parapariya—ja, i meg!
mens jeg satt fullstendig ensom
i dypeste meditasjon:

Hvilken praksis, hva slags trening
kan en mann ta fatt på i tillit
til at det han gjør er nyttig
og ikke til skade for ham selv?

Menneskenes sanser kan være
både til nytte og til skade.
Ukontrollerte, skader de—
under kontroll er de til nytte.

Den som vokter sansene godt
og holder dem under streng kontroll,
gjør et arbeid som er nyttig
og ikke til skade for ham selv.

Den som ikke vokter synssansen
når han går blant synlige former,
er omgitt av lurende farer—
han blir aldri fri fra smerten.

Den som ikke vokter hørselen
når han går i et surr av lyder,
er omgitt av lurende farer—
han blir aldri fri fra smerten.

Når han ikke ser noen utvei
fra nytelsen av verdens dufter,
men klynger seg til den rus de gir,
blir han aldri fri fra smerten.

Det bitre og det søteste søte,
det sureste sure husker han:
Han klamrer seg til smaksbegjæret,
men kan ikke vekke sitt hjerte.

Det deilige, det myke, fine,
det gode å røre ved husker han:
På grunn av slike lidenskaper
finner han bare lidelse.

Slik går det med den som ikke
kan vokte sinnet mot sansene!
Til ham kommer all den smerte
som springer ut av disse fem.

Full av puss og blod er kroppen
ei likdynge etter liv på liv—
men alt han ser er overflaten,
et vakkert, kunstferdig malt skrin!

Bitterheten i det søte.
Smerten i kjærlighetens bånd.
 —Han ser ikke at livet er
en rakekniv smurt med honning.

Kvinneskjønnhet, kvinnestemmer;
å røre ved en kvinnes kropp;
berusende dufter av kvinne
skjenker ham bare lidelse.

Å, alle inntrykk av kvinner
som strømmer inn gjennom sansene!
Hvem kan vel finne vern mot dem!
 —Det kan bare den iherdige

som holder målbevisst på læren
med dyktighet og skarp innsikt.
Selv når han er glad og munter,
bør han følge læren i gjerning.

Den iherdige, han med skarpt blikk,
bør ikke synke ned i gjørma
av formålsløse gjerninger,
men tenke: “Det skal være ugjort!”

Det som er nyttig og målrettet
og de gleder som læren gir,
bør han holde seg til og følge,
for dette er den største lykke!

Mennesker vil gjerne lure
og overvinne medmennesker:
De dreper, slår og skaper sorg,
røver og plyndrer i grådighet.

Slik en sterk tømmermann slår ut
én treplugg med en annen plugg,
slår den vise ut sansebegjæret
med sansenes stille oppmerksomhet.

Overbevisning, konsentrasjon,
energi, oppmerksomhet, visdom:
den edle slår ut de fem med fem
og går uanfektet videre!

Han er målbevisst og står fast
og stødig på lærens trygge grunn,
han har praktisert Buddhas lære—
han når den største, skinnende lykke!