For gull, eller til gudeoffer
har vi drept mange mennesker:
Alle sammen, hver eneste én,
har de jamret og svettet av skrekk.

Du, derimot, er jo ikke redd—
du ser så inderlig fornøyd ut!
Hvor er all den jammer og klage
som passer den faren du er i?

Sinnets smerte finnes ikke mer
for den som ikke lengter, høvding!
All redsel er overvunnet
av den som har brutt alle lenker.

Når du bryter fødselssirkelen
og ser alle ting slik de er,
mister du all frykt for døden,
ja, legger fra deg din tyngste bør.

Jeg praktiserer et edelt liv
og følger den rette treningsvei.
All dødsfrykt er sluknet i meg,
slik febersykdom kjølner og slukner.

Jeg praktiserer et edelt liv
og følger den beste treningsvei.
Å være født gir ingen glede—
det er som å drikke dødelig gift.

Den som går fri til den andre bredd
av sinnets sorte, strie strømmer
er tilfreds ved livets ende—
som én som unnslapp bøddelen.

Den som fant den dypeste innsikt
og som ikke lenger attrår verden,
er som reddet fra et hus i brann—
han sørger ikke over døden!

Uansett hva som skjer i verden
 —hva som finnes og hva som skal bli—
skjer det uavhengig av guder.
Dette sier den store vismann!

Den som forstår disse tingene
slik som Buddha har forklart dem,
kaster fra seg tilblivelsen
som var den en glohet jernkule.

Jeg tenker ikke lenger: “Jeg var.”
Jeg tenker ikke: “Jeg skal bli.”
Eksistensens mangfold er flyktig—
hvem har vel noen grunn til klage?

Den som ser tingene slik de er
 —oppstått på en naturlig måte,
sammensatt av sine enkeltdeler—
kjenner ingen redsel, høvding!

Den som i sin visdom ser verden
som slettens gress og skogens trær,
tenker: “Dette er ikke mitt!”
og føler verken sorg eller tap.

Jeg trives ikke i kroppen min.
Jeg er uinteressert i livet.
Kroppen går snart i oppløsning,
og aldri vil jeg bære en ny!

Så gjør akkurat hva dere vil
med dette skallet av kjøtt og blod!
Jeg skal vel ikke hate noen
 —eller elske—på grunn av dette!

Etter å ha hørt vismannen tale
så kraftfullt og fryktinngytende,
kastet de ville røverne
knivene fra seg og sa:

Hva har du gjort, o ærverdige!
Hva for en mektig lærer har du,
fra hvem kommer denne læren
som gir deg slik sorgløshet?
Adhimutta svarte:

Den allvitende som ser alt
og seirer, han er læreren min!
Den store, medfølende mester,
han som helbreder hele verden!

Han har gitt meg denne læren
som fører til all smertes lindring—
uovertruffen er hans lære,
den som har gitt meg sorgløshet!

De ville røverne lyttet
til vismannens gode ord—
de kastet sine blanke kniver
og tunge stokker flekket av blod:
Noen av dem vendte seg bort
fra ondskapens mørke gjerninger,
noen snudde verden ryggen og ba
om å få gå ut i hjemløshet.

Så sluttet de seg til brødrene
og utviklet oppmerksomhet og sinnsro,
forskertrang, glede, pågangsmot,
sinnslikevekt og konsentrasjon;
evnen til overbevisning
og overbevisningens kraft.
Og slik fant de den sanne visdom!
Med oppløftet og lykkelig sinn
og strålende klare ansikter
berørte de lindringens kjølige kilde,
det sanne og eneste mål!