Jeg ville ut av sløvheten.
Jeg ville ut av hyttas mørke.
Ved første skritt på vandrestien
snublet jeg og falt til marken.

Jeg gnidde forslåtte lemmer,
reiste meg, begynte å gå,
vandret stien frem og tilbake
med sinnet plutselig samlet:

Jeg gjennomskuet alle ting,
fornuften klarnet tankene,
avsmak fikk jeg for dette livet
og alle dets dype avgrunner.

Slik ble jeg helt og fullstendig fri—
se, hvor god denne læren er!
Livets dypeste kunnskap ble min—
Buddhas vei er gått til ende.