Veien er opplyst av Den Seendes øyne,
vist oss av Den Våkne,
gitt oss av Solens Sønn.
Den bryter alle lenker
og stilner sinnets rullende bølger
som fullmånenatt legger havet til ro.

Den fører til frihetens åpne landskap
og krysser elvens mørke strømmer.
Den kutter begjærets røtter
som dreper med sin lumske gift.
Den åttedelte veien helbreder
sinnet for tærende flammer.

Når uvitenhetens rot knuses til støv
fjernes handlingens følger:
bevissthetens tilblivelse
rammes av visdommens lynnedslag.

Veien viser oss alt vi føler
og frigjør fra bekymring og tvil—
tilværelsens grop med glødende kull
blir gjennomskinnelig ved visdom.

Veiens essens er fyldig og dyp,
dens dufter helbredende, søte—
alderdom og død mister sin makt
i all denne fredfulle friskhet.

Handling er handling. Frukt er frukt.
Frukt følger av handling.
Den åttedelte vei kaster lyset skarpt
over sinnets mørke irrganger—
 —og slik fører denne veien til fred,
til det edleste, mest lysende mål!