Reis deg! Gå
inn i hytta, Katiyana,
jag søvnen med oppmerksomhet!
Dovenskap trekker Dødens Konge,
alle latsabbers svirebror,
til din sjel.

Som bølgen
ruller over de store hav,
ruller fødsel og alderdom
over deg: vær din egen øy!
Stå fast! Din eneste redning
er deg selv.

Jeg ryddet
veien og gikk den til ende.
Jeg har lenge vært uten frykt.
Vær iherdig sent og tidlig,
følg mine spor langs veien bort—
vær du sterk!

Alle bånd
og lenker skal du løse opp;
spis det du får og rak hodet,
bær kappen og arbeid flittig,
ikke sov; ikke kast bort tid.
Meditér!

Meditér,
Katiyana! Slik vinner du
den største seier, en renhet,
en frihet langt fra sorg og strev—
ditt sinn vil hvile feberfritt,
friskt og svalt.

Som vinden
blåser ut en liten lampe,
som stormen bøyer en myk stilk,
skal du, mektig og fri, feie
døden bort, du guders like.
Livet minnes du uten lyst.
Vent på din tid—med kjølig fred
skal du gå.