Velkledd, smykket med juveler,
pyntet med en duftende krans
og gullsko på sminkede føtter,
kom gledespiken ut til meg.

Hun tok av seg skoene, hilste
med hendene høflig lagt sammen,
så smilte hun søtt og yndig
og talte til meg med myk stemme:

Du er så ung—og likevel munk!
Kom her! Følg heller min lære.
Jeg gir deg alt du kan drømme om
av nytelse; ja, også rikdom
kan jeg tilby. Kom hit til meg!
Jeg vet hvordan jeg skal tenne deg!

Når vi blir gamle, begge to,
og lener oss på hver vår stokk,
da kan vi la oss ordinere
og få i både pose og sekk!

Slik sto hun der og fristet meg,
gledespiken: med høflig hilsen,
duftende, blomsterbekranset,
som en dødelig, godt skjult snare.

Da så jeg gjennom alle ting,
fornuften klarnet tankene.
Jeg fikk avsmak for dette livet
og alle dets dype avgrunner.

Slik ble jeg helt og fullstendig fri—
se, hvor god denne læren er!
Livet har jeg gjennomskuet,
jeg har fulgt Den Våknes vei.