Da jeg først så Læremesteren,
han som ikke frykter noe,
ble jeg inderlig beveget—
jeg så det beste av mennesker!

Og hvem vil gi ondskapen grobunn
etter å ha bøyd seg til jorden
i respektfull hilsen og tillit
til Han som kom med sannhetslæren?

Jeg ga avkall på kone og barn,
penger, jord og all eiendom,
jeg raket av meg hår og skjegg—
slik gikk jeg ut i hjemløshet.

Med trening og riktig livsstil
voktet jeg sanseportene godt
og bøyde meg for den fullkomne—
ubeseiret gikk jeg mitt livs vei.

Så tok jeg en fast beslutning,
etterlengtet i mitt hjerte:
Ikke et øyeblikks hvile
før begjærets pil var trukket ut!

Slik levde jeg; slik var mitt sinn—
se, min iherdige innsats!
Livet har jeg gjennomskuet—
jeg har fulgt Den Våknes vei!

I minnet så jeg liv på liv—
mitt blikk ble renset, øyet klart.
En arahant ble jeg: og verdig
til gaver. Jeg er fullstendig fri!

Slik svant nattehimmelen hen
bak soloppgangens gylne lys—
da alt begjær var tørket ut
satt jeg stille med korslagte ben.