Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg i Storskogen i Kapilavatthu sammen med en stor flokk munker. Det var omtrent fem hundre munker der, og alle var ærverdige. Det hadde også møtt fram en stor skare guder fra de ti verdenssystemene for å besøke Mesteren og munkene.

Da sa fire guder fra de rene boligene til hverandre:

«Mesteren oppholder seg i Storskogen i Kapilavatthu sammen med en stor flokk munker. Det er omtrent fem hundre munker der, og alle er ærverdige. Det har også møtt fram en stor skare guder fra de ti verdenssystemene for å besøke Mesteren og munkene. Enn om vi også gikk og besøkte Mesteren og leste et vers hver for ham?»

Dermed forsvant disse fire gudene fra de rene boligene like hurtig som når en kraftig mann bøyer eller retter ut armen, og kom til syne framfor Mesteren. De hilste høflig på ham, og en av gudene sa:

«Det er en stor forsamling her i lunden,
mange guder er kommet sammen.
Vi har også kommet hit
for å se den ubeseirede munkeforsamling.»

Så tok en annen av gudene ordet og sa:

«Der har munkene kommet sammen
og samlet sinnet i konsentrasjon.
De vise vokter sine sanser
slik vognstyreren griper om tøylene.»

Den tredje guden sa dette verset:

«Som kraftige elefanter
bryter de alle stengsler og sperrer
og vandrer i frihet og renhet,
med klart og våkent blikk.»

Til slutt sa den fjerde av gudene følgende:

«De som tar sin tilflukt til Buddha,
kommer aldri til helvete.
Når livet som menneske tar slutt,
slutter de seg til de himmelske skarer.»

Da henvendte Mesteren seg til munkene og sa:

«Det hender ofte at det kommer guder fra de ti verdenssystemene for å se ham som har kommet fram til sannheten, og for å se munkeforsamlingen. Det samme skjedde med fortidens oppvåknede, og det samme kommer til å skje med fremtidens oppvåknede.

Nå skal jeg fortelle dere navnene til disse gudene, munker. Nå skal jeg si fram og lære dere disse navnene. Følg godt med og hør etter, så skal jeg si det.»

«Ja vel, Mester,» svarte munkene.

Mesteren sa:

«Jeg skal forklare på vers
hvor hver av dem hører hjemme.»

I lunden ved Kapilavatthu
talte Mesteren til fem hundre elever
som alle satt i dyp konsentrasjon.
Fryktløse som løver i fjellets huler
hadde de overvunnet all redsel.
De hadde lysende rene sinn,
og Mesteren talte og sa:
«Nå har gudene kommet hit.
Kan dere se dem, munker?»
Da de hørte Mesterens ord,
skjerpet de blikket og så.

Da fikk de se en skare av guder.
Noen så hundre, andre så tusen,
noen så sytti, ja, hundre tusen guder,
og andre så uendelige skarer
som fylte alle himmelretninger.
Mesteren forsto hva hver av dem så,
og talte slik til sine elever:
«Nå ser dere de gudene
som har kommet hit, munker.
Jeg skal si hvem hver av dem er.»

Sju tusen yakkhaer fra Kapilavatthus egn,
herlige, mektige, strålende og vakre,
har glade kommet til møte med munkene i lunden.

Seks tusen fargestrålende yakkhaer fra Himalayas fjell,
herlige, mektige, strålende og vakre,
har glade kommet til møte med munkene i lunden.

Tre tusen fargestrålende yakkhaer fra Sata-fjellet,
herlige, mektige, strålende og vakre,
har glade kommet til møte med munkene i lunden.

Til sammen seksten tusen fargestrålende yakkhaer,
herlige, mektige, strålende og vakre,
har glade kommet til møte med munkene i lunden.

Fem hundre fargestrålende yakkhaer fra Vessamittas flokk,
herlige, mektige, strålende og vakre,
har glade kommet til møte med munkene i lunden.

Kumbhira fra Vepulla ved Rajagaha
har også kommet med over fem hundre yakkhaer
hit til møte i lunden.

Kong Dhatarattha hersker over gandhabbaene i øst.
Han er en stor og strålende fyrste.
Han og hans kraftige sønner som alle heter Inda,
herlige, mektige, strålende og vakre,
har glade kommet til møte med munkene i lunden.

Kong Virulha hersker over kumbhandanaene i øst.
Han er en stor og strålende fyrste.
Han og hans kraftige sønner som alle heter Inda,
herlige, mektige, strålende og vakre,
har glade kommet til møte med munkene i lunden.

Kong Virupakkha hersker over nagaene i vest.
Han er en stor og strålende fyrste.
Han og hans kraftige sønner som alle heter Inda,
herlige, mektige, strålende og vakre,
har glade kommet til møte med munkene i lunden.

Kong Kuvera hersker over yakkhaene i nord.
Han er en stor og strålende fyrste.
Han og hans kraftige sønner som alle heter Inda,
herlige, mektige, strålende og vakre,
har glade kommet til møte med munkene i lunden.

Slik kastet de glans over lunden ved Kapilavatthu,
de store kongene fra de fire verdenshjørner:
Dhatarattha fra øst, Virulha fra sør,
Virupakkha fra vest og Kuvera fra nord.

Sammen med dem kom deres tjenere,
trollmenn, magikere, illusjonens mestere:
Maya, Kutendu, Vetendu, Vitu og Vitucca,
Candana, Kamasettha, Kinnughandu og Nighandu.
Panada, Opamañña og gudenes vognstyrer Matali,
gandhabbaen Cittasena, kong Nala og Janesabha,
Pañcasikha og Timbaru med sin datter Suriyavaccasa—
disse og mange andre av gandhabbaenes fyrster
har glade kommet til møte med munkene i lunden.

Fra Nabhasa, Vesala og Tacchaka
har nagaer kommet, og andre har kommet
fra Kambala, Assatara og Payaga, med hele sin slekt.
Strålende nagaer fra Yamuna og Dhatarattha,
og den store nagaen Eravana er også kommet til møtet.

De skarpsynte garuda-fuglene
—skarpsynte vesener med kraftige vinger—
som pleier å angripe nagakongene,
har dalt ned midt i lunden.
Citra og Supanna heter de.
Men nagakongene kan føle seg trygge,
for med milde ord har Buddha
stiftet fred mellom dem og de farlige fuglene.
Både nagaene og garudaene har tatt tilflukt til Buddha.

Asuraene, som bor i havet
etter at de ble slått ned av Indras lyn,
Vasavas mektige og strålende brødre,
kalañjakaer og anaveghasaer, fryktelige å se,
med Vepacitti, Sucitti, Paharada og Namuci,
Balis hundre sønner som alle het Veroca,
stilte en hær med Rahu i spissen
og uttalte de beste ønsker for møtet i lunden.

Vannets, jordens, ildens og luftens guder har kommet,
Varuna med sitt følge, Soma og Yasa,
strålende guder født av vennlighet og medfølelse,
disse, i all sin stråleglans,
herlige, mektige, strålende og vakre,
har glade kommet til møte med munkene i lunden.

Venhu med sitt følge, Asama og de to Yamaer,
de gudene som styrer sol, måne og stjerner,
og de som bor i skyene har kommet.
Vasuenes herre, den gavmilde Sakka er også der.
Disse, i all sin stråleglans,
herlige, mektige, strålende og vakre,
har glade kommet til møte med munkene i lunden.

Sahabhu-gudene har kommet som flammende ildtunger,
aritthakaene og rojaene som blå blomster.
Varuna, Sahadhamma, Accuta og Anejaka,
Suleyya, Rucira og vasavanesiene har kommet.
Disse, i all sin stråleglans,
herlige, mektige, strålende og vakre,
har glade kommet til møte med munkene i lunden.

Samanaer og mahasamanaer har kommet
i menneskeskikkelse, men vakrere enn vanlige mennesker.
Guder som er fordervet av fornøyelser og guder
som er fordervet i sinnet, har kommet, likeså
grønne guder og guder i rødt,
paragaer og mahaparagaer, herlige guder.
Disse, i all sin stråleglans,
herlige, mektige, strålende og vakre,
har glade kommet til møte med munkene i lunden.

Sukkaer, karumhaer, arunaer
og veghanasaer har også kommet,
anført av odatagayhaene.
Vicakkhana-gudene har også kommet,
samt sadamattaer og haragajaer
som sies å ha en blandet prakt.
Tordenguden Pajunna har kommet,
han som lar regnet falle over alle land.
Disse, i all sin stråleglans,
herlige, mektige, strålende og vakre,
har glade kommet til møte med munkene i lunden.

De strålende gudene fra Khemiya, Tusita,
Yama og Katthaka har kommet.
Det samme har lambitakaene,
lamaenes ledere og ildgudene asavaene.
De som fryder seg over andres skaperverk,
og de som liker å skape, er også her.
Disse, i all sin stråleglans,
herlige, mektige, strålende og vakre,
har glade kommet til møte med munkene i lunden.

Disse seksti skarene av alle slags guder
har kommet i ordnede flokker,
og mange andre i tillegg til dem.
De sier: ’Vi har kommet for å se
han som har forlatt de kår han kom fra,
som har brutt alle stengsler og krysset floden,
som ikke har noe negativt i sinnet,
han som krysser floden så uanstrengt
som månen passerer skyene.’

Den mektiges sønner Subrahma og Paramatta
og Tissa den evigunge har også kommet til møtet i lunden.
Den store Brahma som hersker over tusen Brahma-verdener
og som der er født, den herlige, strålende og skremmende,
har kommet sammen med ti herrer
som styrer hver sin Brahma-verden,
og midt blant dem er Harita med sitt følge.

Hit har de alle kommet,
Brahma, Inda og de andre gudene.
Maras hær er også kommet,
se Den sortes dårskap!
«Grip dem alle og bind dem
med lidenskapens bånd!
Omring dem! Ingen skal unnslippe!»
Slik talte hærføreren til sin sorte hær.
Neven slo han i marken
så det buldret og braket
som når tordenen ruller og lynet gnistrer
fra tunge regnskyer.
Rasende trakk han seg tilbake
uten å oppnå det minste.

Mesteren, den seende, oppfattet alt dette
og derfor sa han til elevene sine:
«Maras hær er kommet, munker!
Pass dere for dem!»
Da de hørte Buddhas ord,
voktet de seg for å la lidenskapene slippe til.
Mara måtte trekke seg tilbake
uten å oppnå noe, og han sukket:
«De har vunnet! Jeg skremmer visst ikke disse!
Nå fryder hans herlige elever seg
sammen med hele verden.»