Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. En gang da natten nesten var omme, kom en gud og lyste opp hele Jetalunden med sin stråleglans. Guden gikk bort og hilste høflig på Mesteren og uttalte disse versene:

«Når huset brenner, er det best å bære ut
alt man har der inne, så det ikke skal brenne opp.
Siden verden brenner i alderdom og død, er det best
å bære ut gaver, for gaver er en god investering.

Gaver gir gode resultater. Det du ikke gir bort,
blir tatt av tyver og konger, eller ilden fortærer det.
Til syvende og sist må du slippe taket
i kroppen din og i alt du eier.

Den som er vis og innser dette,
vil nyte sine goder og gi sine gaver.
Har han balanse mellom forbruk og gaver,
kommer han til himmelen og ingen klandrer ham.»