Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:

“Gode gjerninger som blir utført for å tjene på det og ut fra et håp om å oppnå en bedre gjenfødelse, er ikke verd en brøkdel av slikt som man gjør ut fra vennlighet og et frigjort sinn. Det man gjør ut fra ekte vennlighet og med et frigjort sinn, lyser, skinner og overstråler alt annet.

Det er som når månen lyser, skinner og overstråler lyset fra alle stjernene, munker, slik at stjernenes lys ikke er verd en brøkdel av månens lys. Slik er det også med gode gjerninger som blir utført for å tjene på det og ut fra et håp om å oppnå en bedre gjenfødelse. De er ikke verd en brøkdel av slikt som man gjør ut fra vennlighet og et frigjort sinn. Det man gjør ut fra ekte vennlighet og med et frigjort sinn, lyser, skinner og overstråler alt annet.

Det er som utpå høsten når regntiden går mot slutten, munker, når himmelen klarner, skyene forsvinner og solen bryter igjennom. Da lyser den opp hele himmelrommet og fordriver mørket med sitt klare stråleskjær. Slik er det også med gode gjerninger som blir utført for å tjene på det og ut fra et håp om å oppnå en bedre gjenfødelse. De er ikke verd en brøkdel av slikt som man gjør ut fra vennlighet og et frigjort sinn. Det man gjør ut fra ekte vennlighet og med et frigjort sinn, lyser, skinner og overstråler alt annet.

Det er som når morgenstjernen varsler dagens komme og lyser, skinner og overstråler alt annet, munker. Slik er det også med gode gjerninger som blir utført for å tjene på det og ut fra et håp om å oppnå en bedre gjenfødelse. De er ikke verd en brøkdel av slikt som man gjør ut fra vennlighet og et frigjort sinn. Det man gjør ut fra ekte vennlighet og med et frigjort sinn, lyser, skinner og overstråler alt annet.”

Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:

“Den som utvikler vennlighet
iherdig og med oppmerksomhet,
svekker sinnets lenker
og ser at bindingene blir borte.

Den som føler en ekte vennlighet
om så bare for ett eneste levende vesen,
er med dette et godt menneske.
En edel person som har medfølelse
med alt som lever, gjør virkelig
mange gode gjerninger.

Om en kongelig vismann beseirer
hele den folkerike jorden,
og deretter går rundt og utfører
alle slags tradisjonelle ofringer—
hesteofring, menneskeofring
og andre rituelle ofringer—

det er ikke verd en brøkdel
i forhold til den som er vennlig innstilt
overfor alle levende vesener,
og lyser som månen blant stjernene.

Den som verken dreper eller lar drepe,
som verken undertrykker eller lar undertrykke,
men føler vennlighet overfor alt som lever,
han hater ikke noen.”

Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.