I en debatt deltar vrangsinnede personer
og sannhetssøkere deltar også i debatt.
Men vismannen går ikke inn i noen debatt.
Derfor blir ikke sinnet hans hardt.

Hvordan skal man kunne overskride
sine egne meninger, når de er basert på egne preferanser,
og når man selv konstruerer begrunnelser for dem?
Enhver snakker som han har kunnskap til.

De edle sier at den som ubedt
forteller andre om alle sine gode gjerninger,
og selv forteller godt om seg selv,
har en uedel natur.

Men de edle sier at dersom en munk
har fred i sinnet og har funnet nibbana,
ikke skryter, men bare forteller hva godt han har oppnådd,
da har han en edel natur.

Når noen har uttenkt og konstruert
og presentert en lære som er uren,
mener han selv at han har fordel av det.
Men han bygger på vaklende grunn.

Det er ikke lett å fri seg fra feilaktige ideer,
når man selv har plukket dem ut fra et mylder av ideer.
For en kan velge og vrake mellom ideer
og godta den ene og forkaste den andre.

Den som er renset, danner seg ikke
noen som helst ideer om eksistens og ikke-eksistens.
Hvilken kategori skal han vel følge
når han ikke involverer seg i noen illusjoner og innbilninger?

En som involverer seg i tingene,
deltar i debatter. Men hvordan skal den
som ikke involverer seg, kunne delta?
Han holder verken på teorier om selv eller ikke-selv.
Han har ristet av seg alle teorier.