På et avsides, stille sted
der bare rovdyr ferdes, bør
munken slå seg ned alene
for å trene sin oppmerksomhet.

Han bør samle filler langs veien,
på søppeldynga og gravplassen—
av dem skal han sy en kappe,
og den er hans eneste drakt.

Etter å ha gjort hjertet ydmykt
bør munken gå til alle hus,
uten unntak, og motta mat
med alle sanser under kontroll.

Han bør være glad for det enkle,
ikke ønske seg godbiter:
Den som sikler etter lekker mat
trives ikke med meditasjon!

Nøysom og tilfreds med lite
bør den vise bo i ensomhet
uten å blande seg med andre—
borgere, bønder eller munker.

Som en stum med fattig forstand
bør den vise opptre blant andre.
Han bør lytte, og ikke snakke,
i selskap med andre munker.

Han bør ikke fornærme noen
og unngå å skade andre.
Treningsreglene bør han følge
og vise måtehold med mat.

Han bør gå dypt inn i emnet
han konsentrerer sinnet sitt om,
meditere iherdig og nå
innsikt når tiden er moden.

Han bør være utholdende
og alltid trene iherdig—
ikke skal han si seg fornøyd
før han har nådd lidelsens ende.

Når munken lever slik han bør
i lengsel etter lys og renhet,
tørker sinnets sorte strømmer
inn—han finner kjølig lindring!