Høyt hedret i landet Anga
var Sona, kongens kammerherre.
Stor heder vant han i læren!
Sona har seiret over smerten!

Kutt av fem bånd; kast fem lenker;
dyrk sinnets fem gode krefter!
Den som passerer de fem hindre
kalles “Han som krysset strømmen”.

En munk som er hoven eller sløv
og streber etter ytre gleder,
når verken god atferd, visdom,
konsentrasjon eller renhet.

For det som bør gjøres forblir ugjort
og gjort blir det som ikke bør gjøres:
i en som er hoven eller sløv
vokser sinnets sorte strømmer.

Den som er flittig og alltid
øver oppmerksomhet på kroppen,
lar dét være, som bør være ugjort,
men praktiserer det som bør gjøres.
Disse våkne blir fullstendig fri
fra sinnets mørke virvelstrømmer.

Vend ikke om! Gå den rette vei
som læren peker ut for oss!
Man bør spore seg selv til handling
for å nå hjertets sanne hvile.

Da jeg anstrengte meg for mye
fortalte han, Den Største Mester,
lignelsen om harpens strenger.
Han har i sannhet klare øyne!
Etter å ha hørt hans tale
levde jeg fornøyd etter læren.

Jeg øvde meg i konsentrasjon
for å nå det høyeste mål.
Jeg har gjennomskuet livet!
Buddhas vei er gått til ende.

Den som ønsker å bli en hjemløs
i lengsel etter ensomhet,
etter å aldri volde skade
men bryte lenkene til verden,

den som lengter etter å slukke
alt begjær, og oppnå et klart blikk,
—når han har sett hvordan sinnet
møter verden gjennom sansene
og hvordan disse farger sinnet,
da kan han være fullkomment fri.

Den munk, hvis sinn er fullkomment fritt
og rolig som en kjølig kulp,
har ingenting å legge til:
for ham er ingenting ugjort.

Liksom vinden aldri kan rokke
en massiv og mektig klippe,
kan ingen synlige former,
lyder, smak, duft eller berøring,

verken kjære eller uvelkomne,
få munkens sinn til å skjelve:
Fri og ubundet betrakter han
hvordan ting oppstår og blir borte.