Munk! Du sier, selv om du går:
“Jeg har stoppet!” Så sier du
at jeg som har stoppet, ennå går!
Nå spør jeg deg hva du mener:
Hvordan kan du si du har stoppet?
Og hvordan kan du si at jeg går?

Angulimala! Jeg står stille
fordi jeg aldri løfter hånden
mot noe levende vesen.
Men du stopper ikke—du raser mot andre,
verre enn et utemmet dyr.
Derfor står jeg. Du står ikke!

Å, sannelig har lang tid gått
siden han som jeg setter så høyt,
den edle, har vært her i skogen!
Nå som jeg har hørt dette verset
vil jeg gi avkall på ondskapen.
 —Du har gitt meg den gode læren!

Slik talte røveren—og slengte
sverdet sitt ned i en dyp kløft.
Han falt ned foran Buddhas føtter
og ba om å bli ordinert

Og Buddha, som har medlidenhet
og er lærer for alle slags folk,
sa: “Så kom da! Bli munk!” Og slik
gikk røveren ut som hjemløs.

Han som før var tankeløs og sløv,
men siden våknet til handling,
lyser opp verden som fullmånen
når den unnslipper skyenes garn.

Han som med gode gjerninger
gjør opp for det han har gjort av vondt,
lyser opp verden som fullmånen
når den unnslipper skyenes garn.

Den munken som vier seg helt
til Buddhas lære, om enn han er ung,
lyser opp verden som fullmånen
når den unnslipper skyenes garn.

La også fiendene mine
høre de gode ord om læren!
La også fiendene mine
slutte seg til den gode læren!
La også fiendene mine
omgås de gode som sprer læren!

La fiendene mine høre
læren av og til, fra de gode
som taler om fred og vennlighet,
og la dem leve etter læren—

 — så ville de aldri skade meg,
og heller ikke noen andre,
men nå frem til den høyeste fred
og beskytte alle skapninger.

Kanalbyggeren leder vannet,
pilmakeren retter ut emnet,
snekkeren former treverket,
den vise former seg selv.

Noen temmes med kjepp eller pisk,
noen med elefanttemmer-stav;
jeg ble ikke temmet med makt,
men med Buddhas frigjørende ord!

Mitt navn er Ikkevold, men før
skadet jeg andre med grusomhet.
Nå bærer jeg navnet mitt med rette!
Aldri mer vil jeg skade noen.

Jeg var en brutal forbryter—
som Angulimala var jeg kjent.
Den store flommen rev meg med,
men jeg søkte tilflukt hos Buddha.

Jeg hadde blodige hender—
som Angulimala var jeg kjent.
Se på meg nå! Jeg har søkt tilflukt!
Roten til ny eksistens er knust.

Jeg gjorde mange onde ting:
det ledet meg mot en fremtid i sorg.
Men mine gjerningers modning
berørte meg: Jeg spiser uten skyld!

Dumme og tåpelige folk
koser seg med sløvhet og lettsinn.
Den kloke vokter våkent sin flid
slik bankmannen vokter gullet sitt.

Dyrk ikke sløvhet og lettsinn.
Dyrk ikke sansenytelser.
Den som mediterer med flid
finner den høyeste lykke.

Den kom til meg, og velkommen
var den! Ikke noe dårlig råd
ga denne beste av alle
lærer spredd ut blant mennesker!

Den kom til meg, og velkommen
var den! Læren ga gode råd!
Jeg har gjennomskuet livet—
Buddhas vei er gått til ende.

Under den dunkle skogens trær
og i fjellenes dype huler—
ja, hit og dit sprang jeg: jaget
av mitt rasende, opprørte sinn.

Nå sover jeg lykkelig, våkner
lykkelig, ja, lever i lykke!
Døden kan ikke nå meg: Buddha
viste meg sin medfølelse.

Før var jeg i slekt med brahmaner—
av høy byrd på begge sider.
I dag er jeg sønn av Buddha,
lærens konge og høye mester!

Sansene har ingen makt—
jeg vokter sanseportene vel.
Elendighetens rot og sinnets
sorte strømmer spydde jeg ut.

Jeg har tjent læremesteren—
Buddhas vei er gått til ende.
Den tunge børen er lagt ned,
roten til liv og død rykket opp.