—“Det er for kaldt!”—“Det er for varmt!”
 —“Det er for sent om kvelden!”—slik
skulker latsabbene arbeidet.
For dem har øyeblikket gått tapt!

Han som ikke bryr seg mer om
kaldt og varmt enn om vissent gress
men gjør sitt arbeid som en mann,
ham skal lykken aldri forlate.

Torner og taggete tistler,
skarpe sivblad og brennenesler
skal jeg skyve bort med brystet
for å leve i ensomhet.