Søstrenes sanger 10.1

Sangen med elleve vers

Kisa-Gotami

Godt vennskap lyser opp verden—
vennskap prises av de vise!
Selv den dumme blir en vismann
når han blir favnet av vennskap.

Verdifullt er det å omgås
de gode. Slik vokser din visdom.
I gode menneskers nærhet
kan du bli fri fra det vonde,

lære å forstå lidelsen,
dens årsaker og befrielse,
finne den åttedelte vei
som fører til lidelsens slutt.

Pinefullt er kvinnelivet!
Det har sinnets mester sagt.
En medhustrus lodd er forakt;
og hun som føder i smerte,

velger kanskje døden. Sarte
piker tar gift i angst og skam
om de røves av onde menn—
ja, kvinner er født til ulykke!

Fødselen var nær. Jeg vandret
hjemover, fant mannen min død.
Barnet mitt ble født på veien,
fjernt var jeg fra hus og hvile.

To sønner er døde, mannen min
er drept! Ingen har jeg igjen!
Døde er foreldre og bror—
de brenner på samme likbål.

Å, ulykkelige kvinne!
Grenseløst stor er din smerte,
dine tårer en mektig flod
som renner gjennom tusen liv.

Selv så jeg min sønns lille kropp
spist av villdyr på gravplassen.
Jeg var enke, og dypt foraktet,
før jeg seiret over døden.

Den edle åttedelte vei
reddet meg ut av dødens grep.
I meg ble nirvana sannhet
og læren et speil for sinnet.

Pilen er trukket ut. Byrden
lagt ned. Fullført er arbeidet!
—Kisa-Gotami, den frigjorte,
uttalte disse versene.