En som er mild, fredelig, samlet,
iherdig og full av god vilje
og gleder seg ved sin ensomhet—
han kan med rette kalles munk.

Enten han spiser vått eller tørt,
bør han ikke bli overmett:
Med måte bør munken spise
om han vil gå med oppmerksomt sinn.

Den siste munnfull—én for mye—
bør han la ligge. Vann er bedre!
Dette er nok til å leve godt
for en sterk og besluttsom munk.

Om han dekker seg sømmelig til
med kappen han har til slikt bruk,
er dette nok til å leve godt
for en sterk og besluttsom munk.

Om hytta hans beskytter mot regn
når han sitter i meditasjon,
er dette nok til å leve godt
for en sterk og besluttsom munk.

Den som ser lykkens kjerne som sorg
og sorgen som en smertefull pil,
ser òg at ingenting skiller dem—
så hva er vel verden for ham?

La meg slippe onde, dovne,
ulærde og respektløse folk!
Når verden er full av slike—
hva er denne verden for meg?

Men fins det en lærd og vis person
som fører seg godt og behersket
og vier seg til oppmerksomhet—
la ham stå fremst av dem alle!

Den som henger ved verdens kaos
og trives med det, som et dyr,
står fjernt fra den høyeste lindring
og frihet fra bånd og lenker.

Den som frir seg fra verdens kaos
og fryder seg ved fredens vei,
er nær ved den høyeste lindring
og frihet fra alle lenker.

Der hvor en arahant holder til—
i skogen, i den dypeste dal
eller på den høyeste fjelltopp—
der er det herlig å være!

Herlig er det i skogene
der folk flest slett ikke vil bo:
de lidenskapsløse trives der.
De jager ikke sanselighet.

En vismann som klokt og forstandig
kritiserer og ser dine feil
bør du følge, som om han var
en som avdekker skjulte skatter.
Om du følger en slik vismann
går det bedre, og ikke verre.

La ham formane. La ham gi råd.
Han verner mot alt upassende.
Han er avholdt blant de gode,
men upopulær blant de slette.

Den Våkne Mester underviste
en annen i sin store lære—
da læren ble lagt frem, lyttet jeg
ivrig etter dens dype mening.
Dette var ikke til unytte!
Jeg er fri sinnets sorte strømmer.

Ikke om å se liv som var før,
eller om det himmelske øye,
ikke om å se andres tanker,
kunnskap om død og gjenfødelse,
eller om overjordisk hørsel
finnes noe ønske i meg.

Under et tre, med raket hode
og kappen svøpt omkring seg, sitter
Upatissa, eldst i visdom,
og mediterer konsentrert.

Etter å ha lagt tanken til ro
blir han, Den Våknes elev, straks
sittende i fullkommen fred
og hviler i edel taushet.

Som den massive fjelltoppen
er urokkelig, solid fundert,
er også munken urokkelig
når han blir kvitt illusjonene.

For én uten hat som søker
sinnets renhet, vil så stor en feil
som får plass på spissen av et hår,
synes stort som en tordensky.

Jeg lengter ikke etter døden.
Jeg klynger meg ikke til livet.
Med oppmerksom forståelse
legger jeg fra meg denne kroppen.

Jeg lengter ikke etter døden.
Jeg klynger meg ikke til livet.
Som tjeneren venter på sin lønn
venter jeg rolig på min tid.

Både før og etter dette,
er død og ingenting annet.
Gå ikke til grunne! La ikke
dette øyeblikket gå fra deg!

Som en by i grensestrøkene
er voktet på alle kanter,
skal du ta vare på deg selv.
Benytt dette øyeblikket!
Den som forspiller sitt øyeblikk
skal sørge lenge i helvete.

En som rolig sier kloke ord
uten å være arrogant,
feier ondskapen bort, slik vinden
feier bladene av et tre.

En som rolig sier kloke ord
uten å være arrogant
har ristet ondskapen av seg
som vinden rister løv av trærne.

Med sinnsro, uten bekymringer,
med uforstyrret og fredfullt sinn,
med god atferd vil den vise
gjøre slutt på alt det vonde.

Visse bør ikke få tillit
selv om de skulle være munker.
Onde var de før de ble gode,
de kan fort bli onde igjen!

Sansebegjær og voldelighet,
sløvhet, rastløshet og forvirring:
Dette er sinnets fem gifter
for den som vil være en munk.

Den som har god konsentrasjon
og alltid trener iherdig,
enten han møtes med respekt
eller med spott og grov forakt,

den som alltid mediterer
med innsikt i det mest subtile,
og frydes ved å løse lenker,
han kan kalles et godt menneske.

Ikke en gang det store havet,
jorden, fjellet eller vinden
er verdig å lignes med læren
om den høyeste frigjøring!

Han ruller hjulet etter Buddha,
denne eldre, vise munken ...
han er som jord og vann og ild,
verken frastøtt eller bundet.

Han har nådd den store innsikt,
dyp tanke og fullkommen visdom!
Om han synes dum i sin ydmykhet,
ferdes han lysende, lindret.

Jeg har tjent læremesteren,
Buddhas vei er gått til ende.
Den tunge børen er lagt ned,
roten til liv og død rykket opp.

Tren uavbrutt og utrettelig!
Dette er mitt råd til dere.
Nå synker jeg i hvilens kilde!
Jeg er helt og fullkomment fri!