Etter å ha sett de tilfredse
munker med edle og faste sinn
spurte Pandarasa Gotta,
asketen, han som het Phussa:

Hva slags ønsker og intensjoner
vil de ha, hvordan ter de seg,
alle som kommer etter oss?
Fortell meg hvordan fremtiden blir!
Phussa svarte:

Lytt til det jeg sier deg nå,
du som heter Pandarasa.
Tenk grundig over mine ord,
så skal jeg si deg hva som vil skje.

I fremtiden vil mange bli
sinte, sta og uvennlige,
hyklerske, sleipe og grådige
i et kaos av doktriner!

De tror de har nådd lærens dyp
mens de bare vasser på grunna,
disse som er helt uten respekt
for læren og for hverandre.

Mange farer og mye ondskap
vil oppstå i fremtidens verden!
Vår gode, velfunderte lære
blir forurenset av dårer.

Blottet for gode egenskaper
taler de pompøst til ordenen
og øker sin makt og styrke—
dumme, oppblåste pratmakere!

Men de kloke og rettferdige
som taler godt til ordenen
mister all sin makt og styrke
i beskjeden unnfallenhet.

I fremtiden vil dumme munker
ta imot gull og sølv og jord,
husdyr, alle slags eiendeler,
tjenere, slaver og slavinner.

Alltid fornærmet, ukonsentrert
og ubehersket vil de gå rundt;
arrogante, med nesa i sky
og kranglevorne som aper!

Og de vil være overlegne
og kledd i jålete blå kapper—
svikefulle skravlebøtter
som later som de er opplyste.

Med oljet hår og kokett blikk,
sminket og malt med øyenskygge,
vil de sprade i hovedgaten,
kledd i elfenbenshvite kapper.

Den gule kappen—den som elskes
av de frie, den vakre fanen
arahanten bærer— skyr de,
og lengter etter hvite klær!

De vil grafse etter vinning,
de vil være dovne og slappe.
Trette av skogens ensomhet
vil de bo i landsbyene.

De som lever uriktig vil få
høye inntekter og stor velstand—
rundt disse vil dårlige munker
sverme, slike vil bli respektert!

Men de som ikke har inntekter
vil ikke lenger bli respektert—
uansett hvor vise de er
vil dårlige munker sky dem.

Også sin egen fane skyr de—
den kobberfargede kappen!
Noen bærer heller det hvite
som tilhører andre sekter.

Det vil ikke lenger finnes
respekt for den gule kappen—
nei, ingen munker vil akte
den edle, gulfargede kappen!

En slik grusom mangel på respekt
var uhørt for elefanten,
den som var fra seg av smerte,
alvorlig såret av pilen.

Etter å ha sett den gule
kappen, arahantenes fane,
uttalte straks elefanten
disse to nyttige versene:

“En som vil bære gul kappe
men er fanget i det urene
uten sannhet og selvdisiplin,
fortjener ikke fargen gul!

Men en som er fri det urene
og godt konsentrert om sin atferd
kjenner sannhet og selvdisiplin,
fortjener den gule kappen.”

Tosken som mangler oppførsel
og bare følger sine innfall
med flakkende, respektløst sinn
fortjener ikke fargen gul!

Men en som har god oppførsel,
er uten begjær, godt konsentrert
og strålende ren i sinnet
fortjener den gule kappen.

Den arrogante, overlegne
tosken med dårlig oppførsel
fortjener å bære hvit kappe.
Hva skal vel han med den gule?

Ondsinnede munker og nonner
uten respekt, fulle av hat,
vil i fremtiden klandre den
som har kjærlighet i sitt hjerte.

Selv om toskene blir opplært
av gamle og erfarne munker,
vil de ikke høre, men følge
sin egen vilje hemningsløst.

Og selv med den beste opplæring
har de ingen respekt for hverandre—
de akter lite på lærerne,
som en dårlig hest på kusken!

Slik vil ordenens fremtid bli!
Slik vil munker og nonner være
i atferd og i holdninger
i den aller siste tiden.

Men før denne tiden har kommet
 —en slik skremmende, grusom fremtid!—
tal til hverandre med gode ord,
vær respektfulle og vennlige!

Vis medfølelse og kjærlighet,
god atferd og selvbeherskelse,
vær ivrige og besluttsomme
og alltid like energiske!

Når dere ser faren ved sløvhet
og at flid er fredens grobunn—
praktisér den åttedelte vei
for å nå udødelighet!