Mine dyder er fullkomne,
sansene har jeg tøylet—
jeg kan vandre fredens vei
til målet, det evig søte.

Søk gudene! De trettitre,
dødsrikets guder, de salige,
guder som frydefullt skaper,
og mektige herskerguder.
Dit bør du lengte! Mot himlene,
der du har nytt så mange liv!

Alle guder—de trettitre,
dødsrikets guder, de salige,
guder som frydefullt skaper
og mektige herskerguder—

alle må vandre fra liv til liv.
Aldri ser de mer enn seg selv,
men er bundet av kretsløpet,
dødens og fødselens sirkel.

Hele verden slukes av ild,
hele verden står i flammer!
Hele verden gløder, brenner,
jorden rister, himlene skjelver!

Bare læren vakler aldri—
den som søkes av få, og som
Buddha underviste meg i:
Den som skaper fryd i sinnet.

Jeg fikk hans lære, og siden
trente jeg i ivrig glede.
Jeg fant snart den største frihet—
Buddhas vei var gått til ende.

Død er hangen til nytelse—
selvbevisstheten er borte.
Forsvinn, du onde! Du har tapt!
Det du sier, er uten brodd!