I Savatthi. Gudesønnen Candima («Månen») var blitt fanget av titanenes konge, Rahu. Candima kom til å tenke på Mesteren og uttalte disse versene:

«Jeg hyller deg, du oppvåknede helt,
du som har oppnådd fullkommen frihet!
Nå er jeg havnet i fangenskap!
Vær du min hjelp og tilflukt!»

Mesteren henvendte seg til titanenes konge, Rahu, og tok opp saken til gudesønnen Candima med disse versene:

«Candima søker hjelp og tilflukt
hos arahanten som har kommet fram til sannheten.
Slipp månen fri, du Rahu!
De oppvåknede har medfølelse med verden.»

Titanenes konge, Rahu, slapp gudesønnen Candima fri og skyndte seg til titanenes kongen Vepacitti. Han ble stående skjelvende og med gåsehud ved siden av ham. Vepacitti sa til ham:

«Hvorfor står du her og skjelver av redsel?
Hvorfor ble du så redd og skremt
at du slapp Candima fri
og skyndte deg hit så fort du kunne?»

Rahu svarte:

«Hvis jeg ikke hadde sluppet Candima fri
da den oppvåknede uttalte sine vers til meg,
ville hodet mitt ha blitt sprengt i sju stykker
og jeg ville ikke ha funnet lykke her i livet!»

Note: Denne og følgende tekst bygger på myter om at måneformørkelse og solformørkelse skyldes et stort monster som tar dem til fange.